På årskonferansen Abelia Open 8. juni er professor Dag Olav Hessen ved Universitetet i Oslo blant de som skal diskutere hvordan teknologi vil endre fremtidens ledelse.

– Robotisering og maskinlæring kan basert på store data- og informasjonsmengder overta svært mange intellektuelle oppgaver som primært krever rasjonelle avgjørelser. Det er imidlertid ikke bare i arbeidslivet og i forhold til arbeidsplasser at mye står på spill. Det gjelder også vår evne til å velge retning for samfunnsutvikling, og foreta verdibaserte valg og strategier – ikke bare økonomiske eller rent "rasjonelle", sier Hessen.

To utfordringer

Han er blant Norges mest kjente evolusjonsbiologer, og er flere ganger prisbelønnet for sin evne til å bringe vitenskapen inn som premissbidrag i samfunnsdebatten. På Abelia Open skal han lede et panel som skal diskutere menneske, samfunn og teknologi.

– Her tenker jeg det er to sentrale utfordringer. For det første er vi på vei inn i en ny tidsalder, Antropocene, altså menneskets tidsalder. Denne geologiske epoken markerer at vi påvirker alt fra atmosfærens sammensetning til planetens økosystemer på en så fundamental måte at vi er i ferd med å endre både klima og artsmangfold på en måte som det er vanskelig å vite rekkevidden av, sier han.

– Dette gir betydelige samfunnsmessige endringer, blant annet et ukjent omfang med klimaflyktninger og folkeforflytninger. Det vil påvirke infrastruktur, mat- og vannforsyning og risikohåndtering på nye måter. Det vil også kreve samfunnsomlegging på mange områder, og en enda raskere omstilling til grønn og bærekraftig teknologi. Dette vil gi mange utfordringer, men også store muligheter.

Dramatisk endring

– Den andre utfordringen er relatert til scenarier som blant annet Yuval Harari trekker opp i sin bok "Homo deus" og på sitt nylige foredrag i Davos. Teknologi, ikke minst bioteknologi, utvikler seg i rasende tempo. Intelligente systemer, maskinlæring og algoritmer av typen Facebook og Google allerede besitter, vil få dramatisk økende betydning. Ikke bare vil mange arbeidsplasser erstattes, men også menneskets kår medisinsk og teknologisk vil kunne endres dramatisk – for de som har råd til det.

Hessen tror den teknologiske utviklingen vil gi økende behov for kompetanse.

– Men det er ikke bare teoretisk etterutdanning som blir stadig mer aktuelt – vi trenger også praktisk etterutdanning. Innen blant annet IKT, generell teknologi, bioteknologi og medisin skjer utviklingen på forsknings- og produktfronten så raskt at kontinuerlig oppdatering blir nødvendig for alle sentrale grupper.

– Intelligente og selvlærende systemer vil bli en viktig del, og mye vil dreie seg om å bruke og kontrollere denne utviklingen. Siden kunnskapsmengden øker eksponentielt, vil det overstige kapasiteten til den menneskelige hjerne på mange områder, sier Hessen.

– Det er imidlertid nødvendig å holde i hevd nasjonal kompetanse på håndverksmessige områder, slik at Norge ikke outsourcer alt praktisk arbeid til utenlands ekspertise og gjestearbeidere.