Teknologinæringslivets vekstplan for Norge

En undersøkelse gjennomført av Menon Economics konkluderer med at virkemidlene som er rettet inn mot å støtte oppunder bedriftenes aller tidligste fase, bidrar i for liten grad til å gi bedriftene den nødvendige kapitaltilgangen.

For IT-bedrifter er det særlig relevant ettersom flere av Innovasjon Norges virkemidler stiller spesialiserte krav som effektivt utelukker innovative IT-bedrifter fra å søke på ordningene (for eksempel vil en smartere og bedre digital løsning ikke kvalifisere til støtte dersom karbonutslippsreduksjon er et ”må”-krav for støtte). Abelia foreslår at de generelle oppstartsvirkemidlene, som kommersialiseringstilskuddet, innrettes slik at selskapene tildeles midler som gir tilstrekkelig ”runway” til å fokusere på forretningsutviklingen i en kritisk fase i selskapets liv.

Legge til rette for at forskningsbasert kunnskap i større grad tas i bruk
FoU i næringslivet har hatt en realvekst på 44% mellom 2009 og 2019, men samarbeidet med FoU-institusjonene (innkjøpt FoU) har samtidig gått ned. Denne trenden gjelder også innkjøpt FoU fra de teknisk-industrielle forskningsinstituttene. Dette er stikk i strid med målsettingen i Langtidsplanen om at forskning og forskningsbasert kunnskap skal tas i mer i bruk.

Mye tyder på at innretningen av de næringsrettede virkemidlene ikke i tilstrekkelig grad sørger for at dette skjer. Instituttsektoren har en nøkkelrolle i arbeidet med grønn og digital omstilling gjennom FoU relevant for dagens og fremtidens næringsliv, og bør gis mulighet til å drive strategisk forskning og langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging. Dette kan oppnås gjennom robust og forutsigbar grunnfinansiering.

En sterk teknologisektor er avhengig av sterke forskningsinstitusjoner som bidrar til å løfte frem de nyeste ideene, og til å forske frem ny og verdensledende teknologi i tett samarbeid med næringslivet.

De senere årene har vi sett en nedgang i det offentlige bidraget til IKT-forskning, og en tilsvarende reduksjon i næringslivets forskningsaktivitet. Dette må snu. Vi støtter å etablere Forskningssentre for næringsdrevet digitalisering (FND) som bygger på de samme ordningene som for SFI/FME, som skissert i Hurdalserklæringen.

Tiltaket er viktig for å styrke samspillet mellom forskningsmiljøene, næringsmiljøene og akademia. Dette vil bidra til å styrke norsk konkurranseevne innen teknologifeltet fremover. Videre bør ansvaret for den næringsrettede IKT-forskningen, som i dag ligger hos Kommunal- og distriktsdepartementet, flyttes tilbake til Nærings- og fiskeridepartementet der den øvrige næringsrettede forskningen er plassert slik det var før 2019. Miljøene som skal under- støtte landslaget for næringsrettet digitalisering og IKT-forskning bør være samlet for å styrke hverandre.

Sikre norsk deltakelse i DIGITAL gjennom nasjonal medfinansiering
«The Digital Europe Program» (DIGITAL) er et nytt EU-finansieringsprogram som skal legge til rette for at digitale teknologier tas i bruk av næringsliv, offentlig sektor og i dagliglivet.

EU-kommisjonen er tydelig på at det er gjensidig avhengighet mellom grønn og digital omstilling, («twin transition»).

Digitale teknologier vil spille en nøkkelrolle for å oppnå klimanøytralitet, redusere forurensning og gjenopprette biologisk mangfold. Derfor satses det tungt fra EU på forskning rettet mot å øke innsikt, kompetanse og kapasitet på digitale teknologier.

COVID-pandemien tydeliggjorde hvor kritisk avhengige vi er av digitale teknologier, og samtidig hvor viktig det er å ikke være avhengige av digitale løsninger og systemer som kommer fra andre regioner. DIGITAL har som mål å svare på disse utfordringene. Her inngår strategisk finansiering til prosjekter som utnytter forskningsbasert kompetanse innen viktige kapasitetsområder som: Tungregning, kunstig intelligens, cyber- sikkerhet, mikrobrikketeknologier, avanserte digitale kompetanse.

I tillegg må en sikre bred anvendelse av digitale teknologier på tvers av alle områder i samfunnet, f.eks. gjennom «European Digital Innovation Hubs.»

TThe European Chips Act åpner muligheter for en satsing på å bygge større kapasitet på pilotproduksjon og kompetanse innen «chip»-teknologier i Norge. En slik satsing bør være en del av DIGITAL-strategien.

Norsk instituttsektor har en nøkkelrolle gjennom sitt fokus på anvendt forskning og tette samarbeid med universitetene i å bidra til effekt av forskningen gjennom DIGITAL.

Uten nasjonal medfinansiering i DIGITAL, vil deltagelsen fra forskningsinstituttene i Norge bli svært begrenset. Det foreslås at nasjonal medfinansiering sikres på et nivå slik at relevante FoU-aktører kan delta i DIGTAL, inkludert satsingen på kapasitetsbygging innen mikrobrikketeknologi.

I skattesystemet finnes det en ordning for begrenset skattefritak ved investeringer i oppstartsselskaper. Denne ordningen ble utvidet noe under koronakrisen for å stimulere til investeringer i en lavkonjunktur. Grenseverdiene i ordningen er imidlertid svært begrenset, slik at muligheten for å investere i disse selskapene er svært lav. Det bør være et mål om å gjøre investeringer i

selskaper i tidlig vekstfase mer attraktivt også for private investorer, og grenseverdiene bør derfor utvides tilsvarende. Som et første steg bør grenseverdiene harmoneres med ordningen for beskatning av ansatteopsjoner.

Norske oppstarts- og vekstselskap innen teknologinæringslivet konkurrerer globalt om de beste hodene. I mange tilfeller er det svært vanskelig for disse bedriftene å få den nødvendige kompetansen til Norge. Ettertraktede teknologihoder kan som hoved- regel få høyere lønn i andre land.

Norsk etablert næringsliv og offentlig sektor er også lønnsledende relativt til oppstartsbedrifter. Mange bedrifter og deres ansatte peker på at attraktive opsjonsskatteprogrammer er en viktig ordning å sikre seg kritisk kompetanse i oppstartsfasen. Slike ordninger gjør det mulig for ansatte, som må akseptere lavere lønn over en periode, å ta del i den betydelige oppsiden som kan komme dersom bedriften lykkes i markedet og med skalering.

Den nylig reviderte ordningen, som trådte i kraft 1. januar 2022, bør evalueres etter et par år for å sikre at den treffer som ønsket og for å identifisere mulige forbedringspunkter.

Norges strukturelle underskudd av IKT- og teknologikompetanse gjør at både samfunnet, næringslivet og arbeidstakerne selv vil vinne på at deres begrensede kapasitet benyttes der det er størst behov for den.

IKT-løsninger har høy grad av overførbarhet på tvers av bransjer, noe som gjør at tjenester og systemer utviklet for offentlige eller private oppdragsgivere kan bidra til innovasjon og effektivisering innen samme bransje og i tilliggende sektorer.

Fleksibilitet til å leie inn problemløsere med spisskompetanse er særlig viktig for å sikre læring og produktivitetsgevinster på tvers av sektorer.

Vi foreslår også å følge opp kravet om sourcing-strategi i digitaliseringsrundskrivet. Hvor mange har fulgt opp kravet og hva er konsekvensen hvis det ikke gjøres? Har det resultert i at flere oppgaver er overlatt til markedet? Følges det opp i tildelingsbrevet til den enkelte virksomhet?

I større digitaliseringsprosjekter bør dessuten potensialet for verdiskaping ved å la markedet utvikle løsninger og/eller ved samarbeid med andre i offentlig sektor vurderes. Det finnes i dag omtrent ingen krav til at offentlige IT- prosjekter skal ha vurdert om løsninger som utvikles kan gjenbrukes andre steder eller, utvikles sammen med andre eller eksporteres kommersielt.

Det er svært begrenset oversikt over hvem som kjøper, hva som kjøpes og hvem som selger, til tross for at offentlig sektor bruker vel 600 milliarder på innkjøp årlig.

For næringslivet er det svært viktig å kjenne til omfanget av anskaffelser innenfor ulike områder. Det samme gjelder kjennskap til anskaffelsesprosedyrer, krav og kriterier samt kontraktsvilkår.

Informasjonen bidrar til bedre konkurranse. Samtidig vil bedre dokumentasjon og åpenhet om anbud bidra til at gode eksempler kan løftes frem. Det kan lette utvikling av standarder og for eksempel gi mindre kommuner en bedre oversikt over hvilke tilbud som eksisterer og hva andre har gjort.

Rapporten ”Innkjøpssamarbeid i kommune- sektoren”, bestilt av Nærings- og fiskeri- departementet i 2021, viste at det finnes et stort potensial for bedre innkjøpssamarbeid i kommunesektoren.

Vi mener rapporten, og anbefalingene i denne, må følges opp gjennom veiledere, retningslinjer, tildelingsbrev og utforming og bruk av flere nasjonale avtaler. Små kommuner bør som hovedregel delta i formaliserte, helhetlige samarbeid, og nettverks- og veiledningsaktiviteten bør økes.

Dette vil sikre større muligheter for interoperabilitet mellom kommunale- og statlige systemer, og kan bidra til å redusere ”pilotsyken”.

Abelia, sammen med en rekke medlems- virksomheter og partnere, har spilt inn en strategisk satsing på digital teknologi og tjenester til Nasjonalt eksportråd. En lavthengende frukt er å plukke opp dette innspillet og lansere det som et av satsingsområdene under Hele Norge eksporterer.

Ved å tilrettelegge for økt eksport av digital teknologi og tjenester, vil norske teknologimiljøer bidra til å styrke konkurransekraften i øvrige eksportrettede næringer.

Dette vil skje gjennom å utvikle og bygge tjenester på toppen av tradisjonelle eksportnæringer – og samtidig øke Norges vertskapsattraktivitet for digitale talenter i utlandet.

Ved å ta markedsandeler innen muliggjørende teknologier vil man kunne skape en selvforsterkende effekt som styrker de øvrige strategiske eksportsatsingene som Nasjonalt eksportråd fremmer, med potensiale for å øke verdien av deres bidrag til å nå Norges eksportmål innen 2030.

Den horisontale effekten teknologi har på verdiøkning innen tradisjonelle næringsvertikaler, som for eksempel prosessindustri, energi- produksjon- og distribusjon, landbruk, maritim næring og bygg og anlegg, er for dårlig forstått blant aktører som driver eksport- og næringsfremme. Vi ser derfor med bekymring på at digitalisering ikke er en del av læreplanen til UDs aspirantprogram, og ber om at dette inkluderes i revideringen av læreplanen i forbindelse med opptak av nytt aspirantkull i 2023.

Videre bør kompetanseutviklingen for diplomater og andre byråkrater i Utenriksdepartementet og i Innovasjon Norge inkludere betydningen av muliggjørende teknologier.

Det bør også sikres at den nye seksjonen for næringsfremme og grønn omstilling under Europaavdelingen får dette perspektivet inn som en integrert del av sitt mandat.

Regjeringen kan fortsette å stimulere til at statlige hel- og deleide selskap benytter norske oppstarts- og vekstselskaper så langt mulig der de opererer internasjonalt.

Statens direkte eierskap i dag utgjør 70 selskaper fordelt på 12 departementer. Flere av disse er store konsern som allerede opererer og eksporterer globalt. Disse selskapene har tilgang til markeder, anbudsprosesser og viktige beslutningstakere som små oppstarts- og vekstselskaper ikke når frem til.

Våre felleseide selskap kan dermed bidra direkte eller indirekte til at disse selskapene introduseres for sine første kunder utenfor Norges grenser. Tech-selskaper har en særlig fordel i denne sammenheng, ettersom de retter seg mot internasjonale markeder allerede i oppstartsfasen, noe som vil kunne bidra til rask implementering og skalering for eksport.

Muliggjørende teknologier utgjør en variert gruppe basis- og systemteknologier som griper inn på tvers av næringer. Ved å tilrettelegge for økt vekst, vil norske teknologimiljøer kunne bidra til å styrke konkurransekraften i øvrige eksportrettede næringer, gjennom å utvikle og bygge tjenester på toppen av tradisjonelle sektorer.

Digital teknologi og tjenester bidrar også til å løse noen av vår tids største samfunnsutfordringer. I tillegg til å være drevet av fornybar kraft, bidrar norsk teknologi til effektivisering, ressursoptimalisering og etablering av sirkulære verdikjeder.

Samtidig er den reelle forståelsen for norske teknologibedrifters bidrag til og potensiale for verdiøkning og effektivisering av tradisjonelle næringsvertikaler svært mangelfull. Det bør derfor settes ned en teknologikommisjon bestående av eksperter på teknologi, bærekraft og eksport for å vurdere teknologinærings- livets rolle i utviklingen av en fremtidsrettet, sirkulær og regenerativ økonomi.

Kommisjonen bør være hurtigarbeidende for å sikre at norske teknologimiljøer ikke risikerer å tape strategiske markedsandeler der vi allerede har komparative fortrinn.