Bærekraftig utvikling

• Utslipp 

I Parisavtalen er det et fastsatt mål om å begrense økningen i gjennomsnittstemperaturen i verden til 1,5 grader. For å nå dette målet er det viktig å blant annet kutte klimagassutslipp, og finne måter å fange og lagre CO2-utslipp. Underdimensjonen utslipp er dermed inkludert i barometeret for å måle mengden klimagasser Norge slipper ut sammenlignet med andre land.  

Underdimensjonen utslipp består av tre indikatorer; (i) klimagassutslipp per innbygger, (ii) produksjonsbaserte klimagassutslipp sammenlignet med utslipp i år 2000 (basisår), og (iii) EPI sin samleindeks som måler hvordan luftforurensning påvirker helsen til befolkningen.  

Samlet sett ligger Norge på det midtre sjiktet i 2024, med en rankscore på 51. Sverige ligger på 1. plass med en score på 93 poeng. 

På indikatornivå gjør Norge det dårligst på produksjonsbaserte utslipp av klimagasser, noe som trekker ned rankscoren til underdimensjonen. Dette kan skyldes den store olje- og gassektoren til Norge. Derimot scorer Norge høyt på luftforurensing, samtidig som klimagassutslipp per innbygger har ligget stabilt etter økningen i 2022.

I perioden fra 2021 til 2024 har scoren til Norge vært stabil, kun med en liten økning i 2022. Sverige har også holdt seg stabilt rund samme nivå, men hadde en nedgang i score i 2023. 

• Bevaring av miljø 

Bevaring av miljø er en ny underdimensjon i årets barometer. FN har anslått at rundt 75 prosent av verdens landområder har blitt endret som følge av menneskelig aktivitet, og som konsekvens er én million forskjellige dyrearter utrydningstruet​ (FN-sambandet, 2022)​. Menneskelig aktivitet har dermed store konsekvenser for naturens mangfold og økosystemer, og det er viktig å rette mer fokus på å bevare miljøet. Vi har inkludert denne for å forsøke å måle i hvor stor grad Norge lykkes å bevare biodiversitet og habitat, sammenlignet med andre land.  

Underdimensjonen består av to indikatorer; (i) en samleindeks fra EPI som måler tap av tredekke, grasmark og våtmark (økosystem-tjenester), og (ii) en samleindeks fra EPI som sammenligner bruk av nitrogen i gjødsel på tvers av avlinger (miljøeffektivitet i landbruket).  

Norge ligger på det midtre sjiktet på bevaring av miljø med en rankscore på 55. Canada ligger øverst med en score på 86 poeng. Norge har hatt en stabil score på bevaring av miljø siden en økning i 2022. Denne utviklingen gjelder også for Canada i samme periode. Indikatoren miljøeffektivitet i landbruket scorer lavt sammenlignet med andre land og trekker ned den totale scoren. 

• Sirkulæritetsgrad 

Menneskelig aktivitet lager press på verdens ressurser, og Norge har i flere tiår hatt høyt produksjons- og forbruksvolum. For å ivareta klima og miljø i større grad er det nødvendig at både forbrukere og produsenter bruker ressursene som er tilgjengelig langt mer effektivt enn det gjøres i dag. Denne underdimensjonen har i årets omstillingsbarometer blitt videreutviklet fra fjorårets underdimensjon resirkulering. Sirkulæritetsgrad favner mer bredt og kan i større grad si noe om ressursene i Norge brukes bærekraftig eller ikke. 

Sirkulæritetsgrad består av tre indikatorer; (i) totalt generert avfall delt på befolkningen (avfall per innbygger), (ii) mengde gjenbruk av avfall delt på befolkningen (håndtering av avfall), og (iii) total mengde materiale konsumert per innbygger (samlet materialforbruk).  

Norge er et av de landene som gjør det dårligst på sirkulæritetsgrad, med kun Sverige og Finland under seg. Norges rankscore er 40 poeng. Italia er det landet som gjør det best, med en rankscore på 71. Over perioden fra 2021 til 2024 har Norge hatt en stabil score. 

Det er i all hovedsak scoren på avfall per innbygger som gjør at Norge har en høy samlet rankscore på sirkulæritetsgrad. Norge ligger på bunnen sammenlignet med andre land når det kommer til indikatoren håndtering av avfall. Når det kommer til indikatoren samlet materialforbruk scorer Norge på den nedre delen sammenlignet med de andre landene. 

• Grønn produktivitet 

For at Norge skal omstilles til et samfunn som er mer bærekraftig og samtidig opprettholde en god levestandard, er det nødvendig at vår økonomiske vekst frikobles fra negativ påvirkning på natur, miljø og klima. Grønn produktivitet viser i hvor stor grad BNP økes, og i hvor stor grad dette medfører økning i klimagasser og utslipp, og konsum av materialer.  

Underdimensjonen grønn produktivitet består av to indikatorer; (i) CO2-utslipp relativt til BNP (CO2-produktivitet), og (ii) materiale konsumert relativt til BNP (materialproduktivitet). 

På grønn produktivitet ligger Norge på det midtre sjiktet i 2024, med en rankscore på 57 poeng. Landet som gjør det best på grønn produktivitet er Sveits med 98 poeng. I perioden fra 2021 til 2024 har Norge hatt en negativ utvikling på grønn produktivitet. 

• Energieffektivisering 

I dimensjonen forutsetninger for grønn omstilling forsøker vi å måle hvordan Norge tilrettelegger for energieffektivisering sammenlignet med andre land. I tillegg ønsker vi å måle i hvor stor grad Norge faktisk oppnår bedre energieffektivisering. Derfor inkluderes en ny underdimensjon, energieffektivisering, i årets barometer. Underdimensjonen måles igjennom to indikatorer; (i) endring i totalt energikonsum sammenlignet med referanseåret 2005, og (ii) endring i energikonsum til sluttbrukere sammenlignet med referanseåret 2005.  

Norge ligger i bunnsjiktet på energieffektivisering, med en rankscore på 6 poeng. Portugal ligger øverst med en rankscore på 94 poeng, etterfulgt av Spania, Italia og Storbritannia. Norge har vært i bunnsjiktet når vi tar utgangspunkt i perioden 2020 til 2024, mens Portugal sin rankscore har økt de siste årene. Der er i all hovedsak energikonsumet til sluttbrukere som har trukket ned scoren til Norge over lengre tid, mens scoren til endring i total energikonsum først falt de siste årene med tilgjengelig datamateriale.   

• Tilbud fornybar energi 

God tilgang på fornybar energi er en sentral forutsetning for å kunne redusere utslipp fra blant annet transportsektoren, industri og husholdninger. Underdimensjonen tilbud av fornybar energi består av to indikatorer; (i) tilbud av fornybar energi relativt til totalt energitilbud (fornybart energi-tilbud), og (ii) tilbud av fornybar elektrisitet relativt til totalt elektrisitetstilbud (fornybart elektrisitets-tilbud).  

På tilbud fornybar energi gjør Norge det best med en rankscore på 100. Etterfulgt av land som Danmark og New Zealand. Denne utviklingen har vært stabil over tid, hvor Norge har ligget på toppen siden 2021. Av de nordiske landene er det Danmark som ligger rett bak oss, og rankscoren deres har økt stabilt over tid, og nærmer seg Norges rankscore i 2024. Årsaken til den høye rankscoren er at Norge gjør det best sammenlignet med andre land på begge indikatorene for fornybar energi, og har gjort dette i hele perioden vi har datagrunnlag for. 

• Bærekraftig eksport 

En økonomi som har flere eksportsektorer å satse på, vil i større grad være omstillingsdyktige ettersom alle ressursene i økonomien ikke vil være konsentrert rundt én eksportnæring. I tillegg er det ønskelig at fremtidens eksportsektor skal vri seg vekk fra olje og gass. Man kan dermed anse at et land har en bærekraftig eksportsektor dersom landet i mindre grad eksporterer olje og gass, og driver med mer eksport av varer og tjenester innenfor flere næringer samtidig. Underdimensjonen består av to indikatorer; (i) en indeks som måler hvor konsentrert eksportmarkedet i landet (konsentrasjon i eksportsektoren), og (ii) andel eksport av produkter innen fossil næring (andel fossil eksport). 

Norge er det landet som gjør det dårligst på bærekraftig eksport i 2024, med en rankscore på 0. Østerrike scorer best med en rankscore på 92 poeng. Norge har vært på bunn på eksportsammensetning siden 2021, med unntak av en liten oppgang i 2022.  

På indikatornivå ser vi at Norge har en score på 0 i perioden fra 2021 til 2024. Konsentrasjon i eksportsektoren hadde derimot en økning i score i 2022 som følge av at Australia gjorde det dårligere enn oss på indikatoren.  

• Langtidsledighet 

Det er viktig å gjøre norsk økonomi mer bærekraftig. Bærekraft innebærer også å ivareta det norske velferdssamfunnet, og sikre at færrest mulig faller utenfor samfunnet. For å måle grad av utenforskap studeres hvor mange som er langvarig ute av arbeidslivet. Underdimensjonen består av to indikatorer; (i) andel langtidsledige i aldersgruppen 15 til 24 år relativt til totalt antall arbeidsledige i samme aldersgruppe (langtidsledige blant unge), og (ii) andel langtidsledige i aldersgruppen 25 til 54 år som er langtidsledige relativt til totalt antall arbeidsledige i aldersgruppen (langtidsledighet blant voksne). 

Rankscoren til Norge ligger på det midtre sjiktet i 2024, og Norge gjør det dermed middels på langtidsledighet med en rankscore på 47 poeng. Tre land ligger i toppen; Canada, Israel og New Zealand med en rankscore på 88 poeng. Over tid har langtidsledigheten vår vært stabil, men med en positiv trend. På indikatornivå er det i all hovedsak langtidsledighet blant unge som trekker opp rankscoren vår, mens vi gjør det dårligere på andel langtidsledige blant den voksne befolkningen.  

• Utenforskap 

I tillegg til å måle grad av sosial bærekraft i form av andel som faller utenfor arbeidslivet, ønsker vi å måle utenforskap fra samfunnet mer bredt. Underdimensjonen utenforskap består av to indikatorer; (i) andel personer som bor i husholdninger med lav arbeidsintensitet, og stor materiell og sosial underskuddsrate (personer i risikosonen for fattigdom og sosial ekskludering), og (ii) andel unge i aldersgruppen 15 til 29 år som verken er i utdanning, arbeid eller trening (andel NEET). 

På utenforskap ligger Norge på en delt 1. plass sammen med Nederland, med 90 i rankscore. I perioden fra 2021 til 2023 har underdimensjonen ligget stabilt på 83 poeng, men økte i 2024 til 90 poeng. Andel personer i risikosonen for fattigdom og sosial ekskludering er hovedårsaken til den positive endringen i rankscore i 2024.