Kompetanse

• Høyere utdanning

Kunnskapsdepartementet trekker frem i sin stortingsmelding for utsyn over kompetansebehovet i Norge, at det på lang sikt er usikkert hva slags kompetanse som vil være nødvendig for få til det grønne skiftet, og for å sikre at norsk økonomi forblir høyproduktivt og konkurransedyktig ​(Meld. St. 14 (2022-2023))​. Derimot trekker kompetansebehovsutvalget frem at det ved høy sannsynlighet vil være behov for teknologi, humaniora og samfunnsfag for å imøtekomme mer komplekse problemstillinger. I tillegg trekker utvalget frem at det er en sannsynlighet for at Norge vil ha behov for et enda høyere utdanningsnivå i befolkningen for å kunne ta ut potensiale av fortløpende teknologiske endringer og for å håndtere klimautfordringene Norge står ovenfor ​(Meld. St. 14 (2022-2023). I Omstillingsbarometeret er høyere utdanning sammensatt av tre indikatorer; andel i befolkningen i aldersgruppen 25-64 år med (i) bachelorgrad som høyeste utdanningsnivå, (ii) mastergrad som høyeste utdanningsnivå, og (iii) doktorgrad som høyeste utdanningsnivå. Årets barometer viser at Sveits, med en rankscore på 82, er det landet som har høyest andel med høyere utdanning, etterfulgt av Irland, Sverige og Nederland. Norge har en rankscore på 47. Basert på utviklingen har Norges score holdt seg stabilt i 2022 og 2023, men blitt noe lavere i 2024. Den negative utviklingen på de ulike indikatorene under høyere utdanning det siste året skyldes at Norge scorer dårligere på indikatorene andel i befolkningen (i aldersgruppen 25 til 64 år) med mastergrad og doktorgrad. Dette til tross for at datagrunnlaget viser at den faktiske andelen med mastergrad og doktorgrad har økt. Dette skyldes at Storbritannia og Israel har gått forbi oss på andel med mastergrad, mens Danmark har gått forbi oss på andel med doktorgrad.

• Tilgang til internasjonal kompetanse

I Meld. St. 14 (2022-2023) trekkes det frem at over 20 prosent av arbeidskraftsbehovet i Norge er dekket igjennom utenlandsk arbeidskraft. Andel utenlandsk arbeidskraft i yrker som krever høy kompetanse er mindre sammenlignet med yrker som krever fag- eller svennebrev. Derimot har andel utenlandsk arbeidskraft i yrker som krever høyere utdanning vokst raskt – særlig for IT-utviklere. Som nevnt i stortingsmeldingen, kan tilgang på arbeidskraft fra utlandet ha positive virkninger i form av at det dekker en del av arbeidskraftsbehovet, og tilfører kompetanse ​(Meld. St. 14 (2022-2023), 2023)​. Omstillingsbarometeret måler tilgang til internasjonal kompetanse igjennom tre indikatorer; (i) hvorvidt et land har gode evner til å tiltrekke seg internasjonalt talent, (ii) hvorvidt et land klarer å beholde internasjonale talentfulle arbeidstakere, og (iii) ved andel internasjonale studenter som deltar i høyere utdanning. Omstillingsbarometeret 2024 viser at Norge fremdeles sliter med å tiltrekke seg internasjonal kompetanse. Sveits kommer best ut på denne underdimensjonen blant landene Norge sammenlignes med, etterfulgt av Storbritannia, Nederland og Canada. Norge har en rankscore på 46. Norge hadde en liten økning i tilgang til internasjonal kompetanse i 2022, men ellers ligget på samme nivå siden 2021. Sveits er det landet i 2024 som scorer best på tilgang til internasjonal kompetanse, og landet har vært det ledende landet siden 2021 med en rankscore på litt over 95. Norge er flinkere til å beholde internasjonal kompetanse enn til å tiltrekke seg internasjonal kompetanse, sammenlignet med andre land. Scoren på disse indikatorene har vært tilnærmet lik de siste årene. Det er andelen internasjonale studenter i høyere utdanning som i stor grad trekker ned rankscoren til underdimensjonen tilgang til internasjonal kompetanse. Norge er et av landene som har lavest andel internasjonale studenter i høyere utdanning, med en andel på litt over 4 prosent. Til sammenligning hadde Sveits om lag 18 prosent internasjonale studenter i høyere utdanning.

• Teknologiutdanning og trening

Teknologiutdanning og trening er inkludert ettersom IKT-ferdigheter og utdanning innen IKT er ventet å bli mer etterspurt i fremtiden, og kan være viktig for omstillingsevnen til land ​(NOU 2020:2)​. Underdimensjonen teknologiutdanning og trening består av fire indikatorer; (i) andel studenter som har bachelorgrad eller lignende innen STEM-fag (vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk), (ii) andelen studenter som har mastergrad eller lignende innen STEM-fag, (iii) andelen virksomheter (med 10 ansatte eller flere) som har gitt IKT-trening til sine ansatte i løpet av det siste året og (iv) PISA-resultater (gjennomsnittlig score på matte, lesing og naturfag). Resultater fra årets barometer viser at Norge har en rankscore på 37 poeng på teknologiutdanning og trening. Finland er det landet som gjør det best på teknologiutdanning og trening, med en rankscore på 87. Basert på utviklingen av teknologiutdanning og trening fra 2021 til 2024, ser det ut som at Norge har en negativ trend. Finland har til sammenligning hatt en positiv utvikling i rankscoren, og vært stabilt på topp de siste årene. På indikatornivå gjør Norge det nest best på andel virksomheter som tilbyr IKT-trening til sine ansatte. Samtidig har Norge den laveste andelen studenter som har bachelorgrad eller lignende innen STEM-fag. Norge kommer dårligst ut av alle landene i analysen på PISA-resultater i 2024. Det er PISA-resultatene som trekker ned gjennomsnittsscoren til Norge for dimensjonen teknologiutdanning og trening i 2024. 

• Entreprenørutdanning og trening

Entreprenørutdanning og trening er inkludert ettersom vi ønsker å måle i hvor stor grad utdanningssystemet vårt tilrettelegger for entreprenørskap i økonomien. Underdimensjonen består av fire indikatorer; (i) en indeks utarbeidet av Global Talent Competitiveness Index (GTCI) som måler kvalitet på business-skoler, (ii) en indeks av GTCI som måler gjennomsnittlig kvalitet på de topp tre beste universitetene, (iii) ekspertundersøkelse til Global Entrepreneurship Monitor (GEM) som måler i hvor stor grad elever blir introdusert til å opprette og lede SMB-er i grunnskolen og videregående (entreprenørutdanning i grunnskole), og (iv) ekspertundersøkelse til GEM som måler i hvor stor grad studenter blir introdusert til å opprette og lede SMB-er i høyere utdanning. Norges rankscore for denne underdimensjonen er 36 i årets barometer. USA er landet som scorer best, etterfulgt av Nederland, Sveits og Frankrike. Norge har hatt en negativ utvikling i entreprenørutdanning og trening siden 2021. Selv om USA gjør det best i 2024, så har det variert i tidsperioden hvilket land av USA og Nederland som har hatt høyest rankscore. Årsaken til nedgangen i rankscore det siste året skyldes at Norge gjør det dårligere på indikatorene entreprenørutdanning i både skole og høyere utdanning, og målt kvalitet på universiteter. I tillegg har vi hatt en betydelig nedgang på kvaliteten på business-skoler. Dette skyldes at kilden vi benytter oss av, Global Talent Competitiveness Index, endret kilde i utgaven deres som ble brukt i datagrunnlaget for 2021. 

• Riktig utnyttelse av kompetanse

Hvor godt Norge tar i bruk kompetansen vil være et viktig mål for å se i hvor stor grad arbeidskraften vår klarer å tilpasse seg endringene som skjer i arbeidsmarkedet, og om kompetansen til arbeidstakerne passer til etterspørselen i arbeidsmarkedet. Norsk økonomi har de seneste årene vært kjennetegnet av en lav arbeidsledighet hvor de fleste med høyere utdanning får en relevant jobb ​(Meld. St. 16 (2020-2021))​. Dette indikerer i utgangspunktet at Norge de siste årene har hatt god kompetanseutnyttelse. Riktig utnyttelse av kompetanse består av de to indikatorene; (i) kompetanseutnyttelse og (ii) kompetansemisforhold. Både kompetanseutnyttelse og kompetansemisforhold er utformet slik at en høy score innebærer høy grad av riktig utnyttelse av kompetanse. I 2024 har Norge en rankscore på 60 på dimensjonen riktig utnyttelse av kompetanse. Danmark er det landet som scorer best, med en rankscore på 87. Scoren til Norge har blitt betydelig redusert siden 2023. Danmark har også hatt en liten reduksjon i score, men ikke like stor som for Norge. 

• Arbeidsdeltakelse

Omstillingsevnen til Norge er avhengig av å ha en befolkning med riktig kompetanse for fremtidens arbeidsmarked, og at arbeidsdeltakelsen til befolkningen er høy. Det hjelper ikke med en høyt utdannet befolkning dersom en stor andel er utenfor arbeidslivet. Underdimensjonen arbeidsdeltakelse består av to indikatorer; (i) andel sysselsatte i aldersgruppen 25 til 64 år relativt til den totale populasjonen i samme aldersgruppe, og (ii) andel sysselsatte i aldersgruppen 65 år eller eldre relativt til den totale populasjonen i samme aldersgruppe. Norge ligger på det midtre sjiktet med en rankscore på 57 på arbeidsdeltakelse. Sverige er det landet som gjør det best med en rankscore på 95. Sammenlignet med snittet for de fire foregående årene er rankscoren til Norge i 2024 lavere. Indikatorene viser at både andel sysselsatte blant de over og under 65 år har hatt en negativ utvikling fra 2023 til 2024, som også reflekteres i rankscoren. Dette følger blant annet av at den faktiske andelen sysselsatte i de to aldersgruppene har blitt redusert. 

• Livslang læring

Fremtidige endringer i arbeidslivet og samfunnet gjør det viktig med kontinuerlig kompetanseutvikling, gjennom etter- og videreutdanning. Dette gjelder for alle, også personer med høyere utdanning ​(NOU 2020:2)​. Gode rammevilkår for livslang læring er dermed en viktig forutsetning for at nåværende arbeidskraft skal kunne oppdatere eller videreutvikle sin kunnskap, slik at de kan holde tritt med den kompetansen som etterspørres i arbeidsmarkedet. Dette vil være viktig for å ha en arbeidskraft som kan omstille seg raskt etter behovet for kompetanse i næringslivet. Livslang læring måles gjennom to indikatorer; (i) andel voksne (personer i aldersgruppen 30 til 64 år) som starter på høyere utdanning, og (ii) andel personer (25 år og eldre) som har deltatt på kurs og utdanning den siste måneden.2 Norge ligger på en 5. plass med en rankscore på 74 på dimensjonen livslang læring. Sverige kommer best ut på denne dimensjonen i 2024, med en rankscore på 100. Norge har hatt lik score siden 2022 mens Sverige har hatt en liten økning fra 2023.