Innovasjon

• Motivasjon

Innbyggernes motivasjon til å starte et eget selskap vil være en viktig faktor for å få til entreprenøraktivitet. Underdimensjonen består av tre indikatorer; (i) andel mellom 18 til 64 år (som ikke allerede driver med entreprenørvirksomhet) sin oppfatning om egne evner til å starte en virksomhet, (ii) andel mellom 18 til 64 år (som ikke allerede driver med entreprenørvirksomhet) som enten er gryende entreprenører eller som planlegger å starte en virksomhet innen tre år, og (iii) andel mellom 18 til 64 år (som ikke allerede driver med entreprenørvirksomhet) som oppga at frykt for å mislykkes er et hinder for å starte en egen virksomhet.  

Norge er på det midtre sjiktet på motivasjon, med en poengsum på 51. Irland er det landet som scorer høyest i 2024 med en poengsum på 69. poengsumn til Norge har hatt en positiv utvikling siden 2021. 

Oppfatning om egen evne til å starte virksomhet og intensjon om oppstart har økt i 2024, og dette har gjort at poengsumn på motivasjon økte i 2024. Norge scorer dårligere på frykt for å mislykkes sammenlignet med andre land. Dette skyldes at andelen som oppgir at frykt for å mislykkes er et hinder for å starte en egen virksomhet har økt, og at enkelte land som for eksempel Israel dermed har forbigått oss på siste tilgjengelige måling.  

• Internasjonal konkurranse

Konkurranse er et viktig verktøy for å oppnå en effektiv ressursutnyttelse både på kort og lang sikt, og konkurranse fra utlandet er ett element for å oppnå velfungerende konkurranse. Underdimensjonen velfungerende konkurranse består av fire indikatorer; (i) andel virksomheter som driver med eksport av varer relativt til totalt antall virksomheter, (ii) OECD sin indeks som måler forekomst av handelsbarrierer for tjenester, (iii) gjennomsnittlig tollsatser vektet etter importandel på importerte produkter, og (iv) verdi av eksport på tjenester solgt internasjonalt, relativt til BNP.  

Norge scorer lavest av landene i sammenligningen på underdimensjonen internasjonal konkurranse med en score på 12. Danmark, Estland, Nederland og Irland er de landene som gjør det best, hvor Danmark ligger øverst med en score lik 87. Norge hadde en økning på underdimensjonen i år 2022 for Omstillingsbarometeret, men har senere holdt seg stabil og blitt noe redusert i 2024. Til sammenligning har Danmark ligget jevnt i toppen i hele tidsperioden, og økt i 2024. Det har vært en reduksjon i scoren til indikatoren andel virksomheter som driver med eksport og en økning i scoren til indikatoren forekomst av handelsbarrierer for tjenester. 

• Rammebetingelser

Gode rammebetingelser er en viktig faktor for hvor attraktivt det er å etablere virksomhet i Norge sammenlignet med andre land. Formålet med denne underdimensjonen er å måle hvordan rammebetingelser i Norge legger til rette for innovasjon og entreprenørskap, sammenlignet med andre land.

Underdimensjonen rammebetingelser består av fire indikatorer; (i) hvorvidt landet har konkurransedyktige skatter, (ii) andelen mellom 18 til 64 år som mener de har gode muligheter til å starte en virksomhet i området de bor i, (iii) oppfatninger av sannsynligheten for politisk ustabilitet og/eller politisk motivert vold, inkludert terrorisme, og (iv) oppfatningen av kvaliteten på myndigheter.  

Norge ligger høyt på underdimensjonen rammebetingelser med en poengsum på 73. Sverige og Sveits er de to landene med høyest poengsum, på henholdsvis 88 og 86. Norge har hatt en negativ utvikling i poengsumn de siste tre årene, mens Sverige sin poengsum har fortsatt å øke for hvert år.  

Norge gjør det særlig bra på indikatorene gode oppstartsmuligheter og effektive myndigheter. Årsaken til den negative utviklingen på rammebetingelser er at Norge har hatt en negativ utvikling på konkurransedyktige skatter og opplevd politisk stabilitet de siste årene.  

• Offentlig FoU

Forskning og utvikling (FoU) resulterer i ny kunnskap og teknologi, og til forbedringer av produksjonsprosesser, og utvikling av nye produkter og tjenester. 

Offentlig FoU består av én indikator; (i) offentlig finansiering av FoU som andel av BNP. Norge har ligget helt i toppen når det gjelder offentlig FoU, men har de siste årene blitt forbigått av land som Østerrike og Tyskland. Norge ligger i det øvre sjiktet på offentlig FoU med en poengsum på 90. Tyskland ligger på topp med en score på 100. 

Frem til 2022 har Norge scoret best på offentlig FoU, men siden har scoren hatt en jevn nedgang. Tyskland, som scorer best i 2024, har derimot hatt en positiv trend siden 2020, selv om scoren har vært noe varierende.  

• Privat FoU 

Privat FoU består av en indikator; privat finansiering av forskning og utvikling som en andel av BNP. Norge scorer betydelig dårligere på privat FoU enn for offentlig FoU, med en score på 30. USA er landet som scorer best med en poengsum på 100. 

Årets barometer viser at viser at Norges poengsum har holdt seg stabil i perioden fra 2021 til 2023, men at denne ble redusert i 2024. Dette følger av at privat finansiering som andel av BNP har blitt redusert, og at land som Portugal og Estland har en større andel i Omstillingsbarometeret for 2024. USA har hatt en positiv trend siden 2021, og har ligget på topp på underdimensjonen både i 2023 og 2024.

• Risikokapital

Tilgang på risikokapital er viktig for at gründere skal ha mulighet til å starte en ny virksomhet. Det er derfor nødvendig med god tilgang på risikokapital for å sikre nyetableringer og innovasjon i norsk næringsliv. Risikokapital består av tre indikatorer; (i) såkorn-kapital som andel av BNP, (ii) tidligfase-kapital som andel av BNP og (iii) senfase-kapital som andel av BNP. 

I årets barometer kommer Norge dårlig ut på tilgang på risikokapital, med en poengsum på 18 for 2024 . USA er landet som gjør det best med en score på 96. Norge har i perioden 2021 til 2024 hatt en negativ utvikling i underdimensjonen. USA har i same periode ligget stabilt på topp med en score på 96. 

På indikatornivå ser vi at nedgangen i Norges poengsum skyldes at tidligfase-kapital og senfase-kapital som andel av BNP er lavere i Norge sammenlignet med andre land. I tillegg har scoren til alle indikatorene falt siden 2023, noe som har hatt stor betydning for poengsumn til Norge. 

• Entreprenøraktivitet

For å utvikle nye varer og tjenester trenger Norge entreprenører som tørr å starte nye virksomheter. Vellykket entreprenøraktivitet er derfor avgjørende for å få til innovasjon og nyskaping, og skape bredde i den norske næringsstrukturen. Entreprenøraktivitet består av to indikatorer; (i) Andel i alderen 18-64 år som oppgir å være en nyetablert gründer eller en eier/daglig leder av en ny virksomhet (tidligfase entreprenørskap), og (ii) andel nyoppstartede virksomheter. 

I 2024 har Norge en score på 32 på entreprenøraktivitet. Estland ligger på 1.plass med en score på 91. Norges score halverte seg nesten i 2022 og lå på samme nivå i 2023, men har hatt en økning igjen i 2024. Estland har i perioden 2021 til 2024 ligget på toppen og kun blitt slått av Storbritannia.  

Årsaken til den negative trenden på entreprenøraktivitet er i hovedsak en drastisk nedgang i tidligfase entreprenørskap. Når det gjelder andel nyoppstartede virksomheter har denne indikatoren variert siden 2021, men ligger i 2024 på samme nivå som i 2021 ettersom indikatoren hadde en økning fra 2023. Her er det viktig å poengtere at datagrunnlaget som benyttes har en tidsforsinkning på fire år. 

• Innovasjon i næringslivet

Norges omstillingsevne er avhengig av at næringslivet driver med nyskaping. Innovasjon i næringslivet består av tre indikatorer; andel virksomheter som oppgir at de har gjennomført en innovativ aktivitet, andel virksomheter som oppgir å ha gjennomført en produktinnovasjon og andel virksomheter som oppgir å ha gjennomført en prosessinnovasjon. 

Norge scorer middels på innovasjon i næringslivet med en poengsum på 51 i 2024. Belgia er landet som gjør det best med en poengsum på 90 poeng. 

Vi har kun datagrunnlag for året 2020, og det er dette som ligger til grunn i Omstillingsbarometeret 2024. Dermed kan vi ikke si noe om utviklingen til Norge over tid. Norge scorer høyt på andel virksomheter som har gjennomført en innovativ aktivitet, sammenlignet med de andre landene. Derimot scorer Norge lavt på andel virksomheter som oppgir at de har gjennomført en prosessinnovasjon, noe som trekker ned vår samlede poengsum. 

• Samarbeid

En sentral del av økonomisk vekstteori er at kunnskap og innovasjon spres mellom ulike aktører i økonomien. Høy grad av samarbeid mellom ulike deler av økonomien, som akademia, offentlig og privat sektor, kan gjøre at kunnskap spres raskere i økonomien og bedrer omstillingsevnen. Godt samarbeid mellom ulike deler av økonomien vil derfor være viktig for omstillingsevnen. 

Samarbeid består av to ulike indikatorer; (i) andel virksomheter som oppgir at de har samarbeidet om innovasjon (samarbeid om innovasjon), og (ii) andel virksomheter som oppgir å ha samarbeidet om annen forretningsvirksomhet (samarbeid om annen forretningsvirksomhet.  

Norge og Finland scorer høyest på samarbeid sammenlignet med andre land. Både Norge og Finland har en poengsum på 92 poeng. 

Vi har kun datagrunnlag for året 2020, og det er dette som ligger til grunn i Omstillingsbarometeret 2024. Dermed kan vi ikke si noe om utviklingen til Norge over tid. Norge gjør det best sammenlignet med andre land på samarbeid om innovasjon, og scorer også høyt på samarbeid om annen forretningsvirksomhet.