Norge står overfor en dobbel omstillingsutfordring. For andre land handler omstillingsutfordringen i hovedsak om å imøtekomme klima- og miljøutfordringer og legge om energisystemet. I Norge må vi i tillegg utvikle en helt ny næringsstruktur for å finansiere velferdsstaten når verden rundt oss omstiller seg vekk fra vår viktigste inntektskilde - olje og gass. I motsetning til andre land, er det fremdeles uklart hvilke næringer Norge skal leve av i fremtiden.

Omstillingsbarometeret er inndelt i fem hoveddimensjoner for å måle Norges evne og vilje til å gjennomføre en bærekraftig omstilling, og i hvilken grad Norge har kommet i mål med  omstillingen. 

Omstillingsbarometeret måler evnen til å legge til rette for grunnleggende forutsetninger for langsiktig økonomisk vekst gjennom tre hoveddimensjoner: 

•    Å sikre tilgang på relevant kompetanse
•    Å fremme innovasjon og gründeraktivitet
•    Og å ta i bruk teknologi

For å lykkes med bærekraftig omstilling, er det nødvendig med en politisk vilje til å lage gode forutsetninger for bærekraftig omstilling bort fra sardinboksøkonomien, og til et næringsliv med flere fremtidsrettede ben å stå på. 

Avslutningsvis måler Omstillingsbarometeret Norges måloppnåelse knyttet til økonomisk, klimamessig og sosial bærekraft. 

Omstillingsbarometeret rangerer Norge i forhold til 21 andre OECD land på hver av de fem hoveddimensjonene. Figuren under viser at Norge ligger midt på treet både når det gjelder grunnleggende forutsetninger for langsiktig økonomisk vekst, forutsetninger for bærekraftig omstilling, og økonomisk, klimamessig og sosial bærekraft.

Omstillingsbarometeret for 2024 viser altså at Norge har en lang vei å gå for å imøtekomme vår doble omstillingsutfordring. I tillegg går utviklingen i feil retning for flertallet av indikatorene, og tiden er i ferd med å renne ut. 

Resultater: Kompetanse

Når det gjelder evnen til å sikre tilgang på relevant kompetanse for fremtidens næringsliv, ligger Norge midt på treet. 

Sammenlignet med våre naboland har Norge en lavere andel med høyere utdanning. Samtidig har vi en lavere andel som tar utdanning i teknologi og realfag. Dette gir Norge mindre tilgang på relevant kompetanse for fremtidens næringsliv.

Når nye talenter i for liten grad kommer fra utdanningssystemet, er det viktig med god tilgang på internasjonal kompetanse. Men også for denne dimensjonen rangerer Norge relativt lavt. Det skyldes primært at Norge i liten grad tiltrekker seg internasjonale studenter, men også evnen til å tiltrekke utenlandske arbeidstakere. Lyspunktet er at Norge i større grad evner å beholde talenter når de først har kommet til landet. Norge er tross alt en av verdens beste land å bo i.

Resultater: Innovasjon og gründeraktiviteter

For å skape et mer fremtidsrettet næringsliv er det avgjørende at nye virksomheter starter opp og at eksisterende næringsliv innoverer.

I Norge ligger i utgangspunktet mye til rette for å lykkes med innovasjon og gründeraktivitet. Myndighetene investerer mye i FoU og tilbyr generelt gode rammebetingelser. Med det menes at Norge har effektive myndigheter, politisk stabilitet, gode oppstartsmuligheter og et generelt bredt og nøytralt skattesystem. I tillegg er kulturen for samarbeid om innovasjon og annen forretningsvirksomhet stor. 

Likevel taper Norge mot våre naboland når det gjelder innovasjon og entreprenørskap. Det skyldes i hovedsak manglende tilgang på risikokapital og lite private investeringer i FoU. 

Resultater: Teknologi

Når det gjelder Norges evne til å ta i bruk ny teknologi, ligger også en del til rette for at Norge skal rangere høyt. Befolkningens digitale ferdigheter er høye og offentlige tjenester er digitalisert. 

Likevel rangerer Norge lavt når det gjelder å ta i bruk muliggjørende teknologier, som kunstig intelligens, 3D-printing og robotikk. Det henger sannsynligvis sammen med at Norge har relativt få IKT-spesialister, både som andel av alle sysselsatte og spredt rundt i næringslivet. I tillegg er IKT-næringen i Norge svært liten.

Resultater: Forutsetninger for bærekraftig omstilling

For å sette fart på omstillingen, har myndighetene en sentral rolle i å vri næringsaktivitetene i en mer bærekraftig retning. Som følge av Norges doble omstillingsutfordring, er sannsynligvis myndighetenes vridende rolle viktigere i Norge enn i de fleste andre land.

Årets omstillingsbarometer viser likevel at norske myndigheter ligger midt på treet når det gjelder å legge til rette for grønn omstilling. Norge ligger langt fremme når det gjelder støtte til grønn forskning og innovasjon og økt bruk av fornybar energi. Også når det gjelder subsidiering av miljø- og klimavennlige aktiviteter er norske myndigheter relativt generøse. Gulrøtter for å insentivere ønsket adferd brukes altså i relativt stor grad.

Når det gjelder bruk av pisk for å oppnå grønn omstilling gjennom å straffe uønsket adferd, ligger Norge langt etter andre land. Norske myndigheter har få tiltak for å begrense energiforbruket, skatt på drivstoff er lavere i Norge enn gjennomsnittet og de miljørelaterte skattene utgjør en relativt liten andel av BNP.

Resultater: Bærekraftig utvikling

Avslutningsvis måler Omstillingsbarometeret Norges måloppnåelse knyttet til økonomisk, klimamessig og sosial bærekraft. Også når det gjelder måloppnåelse ligger Norge midt på treet i internasjonal sammenheng. Og Norge ligger lavere enn våre naboland.

Norsk økonomis avhengighet av en næring, nemlig olje, er hverken økonomisk eller klimamessig bærekraftig, og trekker særlig ned. I tillegg til Norges lave rangering når det gjelder energieffektivisering.

Selv om nordmenns energiforbruk er høyt, rangerer Norge på topp når det gjelder tilbud av fornybar energi. Dette er sannsynligvis også en forklaring på at energieffektivisering ikke er høyere på den politiske agendaen i Norge. Men nå som vi går mot et kraftunderskudd, øker behovet for energieffektivisering.

Med unntak av at Norge skiller seg ut med lite utenforskap, som måler sosial bærekraft, rangerer Norge midt på treet på de andre dimensjonene som skal måle måloppnåelse på bærekraftig utvikling. Dette gjelder blant annet evne til å bevare miljø, ha en sirkulær økonomi og begrense utslipp.