Forutsetninger for grønn omstilling

• Grønne skatter og avgifter 

Markedskorrigerende skatter er nødvendig for å få virksomheter og forbrukere til å internalisere den faktiske kostnaden ved kjøp og produksjon av varer og tjenester. Grønne skatter og avgifter er dermed et viktig middel for å rette opp negative eksternaliteter som kan oppstå i markedet som følge av at produksjon og forbruk forringer miljø og klima. Grønne skatter og avgifter består av to indikatorer; (i) miljørelaterte skatter som andel av BNP (miljøskatter og avgifter), og (ii) skatt på drivstoff (petroleum og diesel), per liter.  

Samlet sett ligger Norge på nedre del sammenlignet med andre land, med en poengsum på 26. Italia er det landet som scorer høyest, med en poengsum på 92, etterfulgt av Estland og Portugal.   

Norge har hatt en noe negativ utvikling på denne dimensjonen de siste årene. Årsaken til den avtagende scoren skyldes i at miljørelaterte skatter som andel av BNP har vært avtagende. Denne indikatoren har derimot ikke blitt oppdatert siden fjorårets barometer, slik at scoren på indikatoren er lik for Omstillingsbarometeret 2023 som i 2024. I tillegg har skatt per liter diesel og petroleum vært avtagende i samme periode. 

 Grønne subsidier 

I likhet med skatter og avgifter, vil subsidier være en måte å få forbrukere og produsenter til å internalisere den samfunnsøkonomiske konsekvensen ved å endre adferd sin slik at de ivaretar miljø og klima i større grad.10 Grønne subsidier består av variabelen miljøsubsidier som andel av BNP, hentet fra Eurostat og SSB. Miljøsubsidier er i henhold til SSB overføringer som skal bidra til aktiviteter som enten reduserer bruk av naturressurser eller som verner om miljøet​ (SSB, 2023)​.  

På grønne subsidier ligger Norge i det midre sjiktet i 2024, mens land som Nederland, Sveits og Danmark gjør det bedre enn oss. Norge sin poengsum har vært uendret i Omstillingsbarometeret over tid. Til sammenligning har Nederland hatt en økning i poengsummen sin fra 86 i Omstillingsbarometeret 2023, til 100 i 2024. Nederland sin forbedring i poengsum skyldes at andel av miljøsubsidier og relaterte overføringer relativt til BNP, økte fra 0,5 prosent i 2019 til 0,6 prosent i 2020. I Norge økte også miljøsubsidier og relaterte overføringer fra 0,37 prosent i 2019 til 0,41 prosent i 2020, men dette slo ikke ut på poengsummen som følge av at Danmark og Sveits også opplevde en økning i variabelen. 

• Vilkår for energieffektivisering 

Mer effektiv bruk av energien vår er en viktig forutsetning for å kunne bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Det er et nasjonalt mål i Norge å forbedre energiintensiteten, målt igjennom energibruk relativt til brutto nasjonalprodukt, i fastlandsøkonomien med 30 prosent fra 2015 til 2030 (Meld. St. 25 (2015-2016)). Selv om energiintensiteten har blitt redusert de siste årene som følge av økt BNP, så er det behov for å styrke tiltak for energieffektivisering i Norge. I 2023 utga derfor regjeringen Handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, som presenterer en rekke tiltak som skal bidra til energieffektiviseringsarbeidet ​(Energidepartementet og Klima- og miljødepartementet, 2023)​. Vilkår for energieffektivisering er dermed en viktig faktor for å måle i hvor stor grad Norge legger til rette for mer effektiv bruk av energien vår, relativt til andre land. Underdimensjonen består av en samleindeks fra RISE, som måler rammebetingelser for energibesparing. 

Årets Omstillingsbarometer viser at Norge ligger i bunnsjiktet på vilkår for energieffektivisering, med en poengsum på 15. Landene som gjør det best er Østerrike, Portugal og USA. Vi ser at Norge har vært stabilt i bunnen, men har en noe negativ trend de siste årene. Blant de landene som scorer best i årets omstillingsbarometer, så er det USA som har hatt den største oppgangen i vilkår for energieffektivisering.

• Vilkår for mer fornybar energi 

I Europa står energisektoren for mer enn 75 prosent av utslipp av klimagasser, og fokuset på å øke andel fornybar energi som brukes i økonomien er dermed en viktig forutsetning for å nå målet for 2050 om å bli et klimanøytralt kontinent ​(Europa kommisjonen, u.d.)​. Vilkår for mer fornybar energi er dermed en viktig faktor å måle for å sikre at vekst og omstilling ikke går på bekostning av klima og miljøet. Underdimensjonen Vilkår for mer fornybar energi består av en indikator; en indeks som utarbeides av RISE som måler rammebetingelser for fornybar energi.  

Norge ligger helt i toppen på vilkår for mer fornybar energi, med en score på 85. Danmark rangerer best av alle landene, etterfulgt av Tyskland og Storbritannia. For omstillingsbarometerets år 2020 var Norge helt i toppen, men har fått lavere poengsum som følge av en nedgang i samleindeksen til RISE.  

• Grønn forskning og innovasjon 

Det må investeres nok kapital til grønn forskning og innovasjon for at Norge skal kunne utvikle ny teknologi som muliggjør mer bærekraftig produksjon og utvikling. Underdimensjonen grønn forskning og innovasjon består av tre indikatorer; (i) offentlige utgifter til FoU knyttet til miljø relativt til total mengde offentlige utgifter til FoU (miljøforskning), (ii) Offentlige utgifter til FoU av fornybar energi som andel av total mengde offentlige utgifter til FoU (forskning på fornybar energi), og (iii) utvikling av miljøteknologi som prosentandel av all teknologi (grønne patenter).  

Norge ligger nær toppen på grønn FoU, og er i det øvre sjiktet i 2024 med en poengsum på 72 poeng. Tyskland er landet som scorer best og har en poengsum på 80 poeng, etterfulgt av Spania og Danmark. I perioden fra 2021 til 2023 har Norge hatt en positiv trend, og fra 2023 til 2024 er scoren uendret. 

På indikatornivå ser vi at det er i all hovedsak er den positive utviklingen i grønne patenter som er årsaken til at den samlede poengsummen på grønn forskning og innovasjon har økt de siste årene. Scoren på forsking på fornybar energi og miljøforskning har blitt redusert siden 2023. For miljøforskning skyldes dette en faktisk nedgang i offentlige utgifter til forskning og utvikling knyttet til miljø relativt til total mengde offentlig utgifter til forskning og utvikling. For forskning på fornybar energi skyldes har scoren gått ned til tross for at offentlige utgifter til forskning og utvikling av fornybar energi som andel av total mengde offentlige utgifter til forskning og utvikling har gått opp. Nedgangen i scoren til indikatoren må dermed skyldes at andre land har forbigått oss.

• Miljøverntiltak 

Miljøverntiltak er en ny underdimensjon i Omstillingsbarometeret 2024. Årsaken til at denne underdimensjonen inkluderes er for å måle i hvor stor grad Norge arbeider for å ivareta arter og økosystemer, sammenlignet med andre land. Underdimensjonen består av to indikatorer; (i) offentlige utgifter til miljøverntiltak relativt til BNP, og (ii) en samlevariabel utarbeidet av EPI som måler beskyttelse av biomer, havområder, verneområder, habitat, dyrearter m.m. 

Norge ligger på det midtre sjiktet på miljøverntiltak med en poengsum på 36. Frankrike ligger på 1. plass med en poengsum på 86, etterfulgt av Belgia, Tsjekkia og Nederland som alle har 79 poeng. Basert på utviklingen av miljøverntiltak fra 2021 til 2024, så ser det likevel ut som at Norge har en positiv trend. Frankrike holder lik score over samme tidsperiode. Årsaken til at Norge har hatt en positiv utvikling på underdimensjonen er fordi indikatoren som måler biodiversitet og habitat har hatt en positiv utvikling. Denne positive utviklingen fører til økt samlet poengsum, til tross for at indikatoren for offentlige utgifter til miljøverntiltak har hatt en negativ utvikling siden 2021.