Teknologi

• Tilkoblingsmuligheter

For at Norge skal kunne ta i bruk ny teknologi i både privat- og næringsliv er det nødvendig å ha god infrastruktur på plass i landet. Tilkoblingsmuligheter består av to indikatorer; (i) internetthastighet og (ii) andel husholdninger med 5G. 

Norge har scorer midt på treet på tilkoblingsmuligheter, med en poengsum på 50. Nederland ligger på topp med en poengsum på 97 poeng. Vi har kun data et par år tilbake i tid for underdimensjonen. I perioden fra 2022 til 2024 har det vært en stabil, men noe negativ utvikling når det gjelder tilkoblingsmuligheter. Likevel er poengsummen i 2024 høyere enn i 2023. På indikatornivå ser vi at andelen husholdninger med 5G i Norge er lav sett i forhold til andre land, noe som reflekteres i en lav score på indikatornivå. For indikatoren internetthastighet har scoren økt noe i 2024. 

• Digitale ferdigheter i befolkningen

Gode digitale ferdigheter i befolkningen gjør det enklere for folk å ta i bruk ny teknologi, både på jobb og privat. Dette kan både redusere kostnaden til selskaper som introduserer ny teknologi, og det gjør befolkningen generelt mer omstillingsdyktig. Kompetansebehovsutvalget trakk også frem viktigheten av digital kompetanse i befolkningen, og fremhevet at manglende digital kompetanse kan forhindre enkelte å ta del i offentlige og private tjenester som tilbys via internett, og begrense mulighetene til deltakelse i arbeidslivet ​(NOU 2020:2)​.  

Underdimensjonen digitale ferdigheter i befolkningen består av en indikator fra Eurostat som måler hvor stor andel av husholdninger i Norge som oppgir at de har over gjennomsnittet digitale ferdigheter digitale. Norge er blant landene som gjør det best når det kommer til digitale ferdigheter i befolkningen, med en poengsum på 87. Over Norge er kun Finland med 93 poeng og Nederland med 100 poeng. Vi har kun data tilbake til 2022, og ser at Norge sin score har økt noe i 2024. 

• Spisskompetanse teknologi

Spisskompetanse innen teknologi er viktig for norsk næringsliv sin evne til omstilling og implementering av ny teknologi. Denne underdimensjonen skiller seg fra underdimensjonen teknologiutdanning og trening, som måler hvor stor andel av befolkningen som tar IKT-utdanning. Spisskompetanse teknologi måler hvor stor andel av arbeidskraften som har IKT-kompetanse. 

Spisskompetanse teknologi består av to indikatorer; (i) andel IKT-spesialister sysselsatt relativt til totalt antall sysselsatte, og andel virksomheter (med 10 personer eller mer ansatt) som har ansatt IKT-spesialister de siste 12 mnd. Norges poengsum er i det midtre sjiktet i 2024 med en poengsum på 40. Nederland gjør det best og har en poengsum på 83. poengsummen til Norge har ligget relativt stabilt i perioden fra 2021 til 2024. På indikatornivå ser vi at scoren for andel sysselsatte IKT-spesialisert ble redusert i 2023 og har holdt seg på samme nivå i 2024. Scoren for virksomheter som nylig har ansatt IKT-spesialister økte derimot i 2023 og har holdt seg på samme nivå i 2024. 

• Digitalisering av offentlig sektor

Offentlige myndigheter kan spille en viktig rolle i innovasjonstakten i økonomien ved å tilby offentlige data og informasjon via digitale plattformer, noe som gjør det enklere for flere å ta i bruk informasjonen i sine videreutviklede løsninger. 

Digitalisering av offentlige tjenester består av tre indikatorer; (i) en samleindeks som måler hvordan nasjonal politikk promoterer og tilrettelegger for åpen data (Open Data maturity index), (ii) Prosentvis andel av individer (mellom 16-74 år) som bruker internett for å besøke og samhandle med offentlige myndigheter via deres hjemmeside (bruk av offentlige hjemmesider), og (iii) Prosentvis andel av individer (mellom 16-74 år) som bruker internett når de skal benytte seg av tjenester i offentlig sektor (bruk av offentlige tjenester). 

Norge scorer best av alle land på digitalisering av offentlige tjenester med en poengsum på 84. Etter Norge ligger Danmark og Estland med 78 poeng. I 2023 var Danmark best på digitalisering av offentlige tjenester med poengsum på 86, etterfulgt av Norge med score på 83. I 2024 økte Norge sin poengsum til 84, mens Damark sin falt til 78. Dette skyldes at Norge gjorde det bedre enn Danmark på indikatoren bruk av offentlige tjenester via internett. For variabelen bruk av offentlige hjemmesider er Norges score uendret fra 2023. Når det gjelder indikatoren åpen data scorer Norge noe dårligere, men ligger fremdeles i det øvre sjiktet sammenlignet med de andre landene. 

• Muliggjørende teknologi 

Muliggjørende teknologier har historisk sett ført til store endringer i samfunnet, og har igjen dannet grunnlaget for andre nye teknologier. Land som har vært tidlig ute med utvikling og bruk av muliggjørende teknologier, har opplevd sterkere økonomisk vekst sammenlignet med andre land ​(Meld. St. 7 (2014-2015))​. I Omstillingsbarometeret måles muliggjørende teknologi med tre indikatorer; (i) andel virksomheter (med 10 ansatte eller mer) som kjøper skytjenester over nettet, (ii) andel virksomheter (med 10 ansatte eller mer) som bruker robotikk og 3D-printing, og (iii) andel virksomheter med 10 ansatte eller mer som har brukt minst en type kunstig intelligens. 

I 2024 fikk Norge en poengsum på 48 poeng for muliggjørende teknologi. Danmark og Finland ligger på 1. plass med 93 poeng. Norge har hatt en negativ utvikling på denne dimensjonen over de siste årene. Den negative utviklingen skyldes særlig at Norge gjør det relativt dårligere på bruk av kunstig intelligens, men også bruk av skytjenester, sammenlignet med andre land i denne perioden. Andel virksomheter som oppgir at de bruker robotikk og 3D-printing ble redusert i 2022, og tallgrunnlaget har ikke oppdatert seg siden den gang, noe som gjør at indikatoren forblir uendret fra Omstillingsbarometeret 2023 til 2024. 

• Omfang av IKT-sektoren

IKT-sektoren driver frem ny fremtidsrettet teknologi, og er muliggjørende for omstillingen av næringslivet for øvrig. Omfang av IKT-sektoren består av tre indikatorer; (i) IKT-verdiskaping som andel av total BNP, (ii) eksport av IKT-tjenester som andel av total eksport, og (iii) andel sysselsatte i teknologi- og kunnskapsintensive næringer. 

Norge ligger helt på bunnen når det gjelder omfang av IKT-sektoren med en poengsum på12 poeng. Tsjekkia og Irland ligger på 1. plass med 83 poeng. Scoren til Norge har vært stabil i perioden fra 2021 til 2024, med en liten nedgang i 2024. Indikatoren IKT-verdiskaping har ligget på samme nivå i perioden fra 2021 til 2024. IKT-eksport (tjenester) har ligget på samme nivå fra 2021 til 2023, men ble redusert i 2024. Norge ligger klart i bunnen om en ser på andel sysselsatte i teknologi- og kunnskapsintensive næringer, og har gjort dette siden 2021. 

• IKT-sikkerhet

IKT-sikkerhet er en ny underdimensjon i Omstillingsbarometeret 2024. Ettersom både myndigheter, husholdninger og virksomheter i større grad bruker digitale løsninger over både åpne og lukkede nettverk, vil IKT-sikkerhet være en viktig faktor for å sikre trygg digital infrastruktur, og dermed omstilling. God IKT-sikkerhet kan bidra til å tilrettelegge for et digitalt samfunn, og kan være avgjørende i en tid med økende urolighet internasjonalt. IKT-sikkerhet består av to indikatorer; (i) andel virksomheter som oppgir at de har opplevd datainngrep og (ii) andel virksomheter som oppgir at de har brukt noen form for IKT-sikkerhetstiltak.  

Norge ligger blant toppen på IKT-sikkerhet med en poengsum på 62 prosent. Likevel er det er stykke unna Portugal som ligger på 1. plass med 100 poeng. Vi har kun data tilgjengelig på IKT-sikkerhet for 2019 og 2022 for hver av indikatorene, og det er dette som ligger til grunn i Omstillingsbarometeret 2024. Dermed kan vi ikke si noe om utviklingen til Norge over tid. Norge scorer høyere på andel virksomheter som har opplevd et datainngrep enn på andel virksomheter som har brukt IKT-sikkerhetstiltak. Dette innebærer at i Norge er det færre virksomheter som opplever dataangrep sammenlignet med landene i sammenligningsgrunnlaget vårt. Videre er det færre virksomheter i Norge som har benyttet IKT-sikkerhetstiltak sammenlignet med andre land.