Omstillingsbarometeret har avdekket en bekymringsfull innsikt: Norges næringsliv er ikke levedyktig på lang sikt. Økonomien vår er sårbar; den er tungt avhengig av noen få råvarebaserte næringer. Dette gjør oss utsatt for eksterne sjokk og svingninger i råvarepriser, faktorer vi ikke rår over.
Barometeret viser at vi starter alt for få selskaper, og ligger langt bak sammenlignbare økonomier på dette feltet. Dermed skapes få nye bedrifter vi kan leve av i fremtiden.
Det er flere forklaringer på dette. Barometeret viser blant annet at tilgang på risikokapital og motivasjonen for å starte nye bedrifter er lav. Mange av forskningsprosjektene våre ser ikke dagslys som levedyktige bedrifter, og altfor få startups klarer å vokse seg store nok til å bli betydningsfulle støttespillere til sine lokalsamfunn. Der vi møter utfordringer, ser det ut til at våre nordiske naboer seiler i medvind.
Skal vi snu trenden, er Norge nødt til å satse på en grønn omstillingspakke. Den bør ikke bare allokere ressurser til den allerede etablerte industrien, men også nære frøene til det fremtidige næringslivet som ennå ikke har sett dagens lys. Med dette kan vi oppnå et rikere mangfold av bedrifter, posisjonert for en fremtid der verden skifter fokus bort fra vår hovedinntektskilde - for denne dagen vil utvilsomt komme.
Selskapet hadde ikke vært der hvor vi er i dag uten regionale forskningsfond
Dersom Norge skal lykkes med satsingsområdene for grønt industriløft samt med å øke næringslivets investering i FoU, er det avgjørende at de forsknings- og innovasjonspolitiske virkemidlene som Regionale forskningsfond (RFF) bygger oppunder disse satsingene.
For oppstartsbedrifter og SMB er fondene et viktig virkemiddel som fyller et hull i finansieringssystemet for innovasjonsprosjekter. Stegene inn i større FoU-prosjekter blir for store for bedrifter som ønsker å benytte forskning som en del av sin utvikling og posisjonere seg for videre FoU-involvering dersom RFF blir avviklet
Når regjeringen foreslår å avvikle RFF, reduseres framtidig konkurransekraft.
– Selskapet hadde ikke vært der hvor vi er i dag hvis det ikke hadde vært for støtten gjennom RFF, sier adm. dir. i Beyonder Svein Kvernstuen.
Videre forteller Kvenstuen at Beyonder har deltatt i to RFF-prosjekter:
- Det ene prosjektet startet utvikling av den biomassen som brukes som råmateriale i batteriproduksjon, dvs. at reisen med å utvikle deres batteri som lagrer og leder elektrisitet er vesentlig forbedret enn i "vanlige" batteri – IFE - Institutt for energiteknikk var med som forskningspartner
- Det andre RFF-prosjektet gikk ut på å undersøke hvilken type treart og hvilken del av treet som egner seg best for produksjon av karbon til produksjon av batterier.
Dette er tiltakene vi foreslår
- Opptrapping av grunnbevilgning til de tekniskindustrielle forskningsinstituttene
- Forutsigbarhet om at rammen til Retur-EU økes i takt med suksessraten til forskningsinstituttene.
- Etablere forskningssenter for næringsrettet digitalisering (FND).
- Økt bevilgning til næringsrettet forskning i sektordepartementene.
- Ikke avvikle, men styrke Regionale forskningsfond for at bedrifter kan utvikle seg og bli rustet for større FoU-prosjekter.
- Økt bevilgning til kommersialisering fra forskning (TTO).
- Økt bevilgning til Investinor og Nysnø. Mandatene må endres til å ta mer risiko ved å investere i selskapers aller tidligste faser.
- Friske midler til vekst- og eksporttiltak i Sivas inkubasjonsprogram. Midlene bør benyttes til å etablere nasjonale samarbeidskonsortier for å utvikle de mest lovende bedriftene innen områder hvor Norge har gode forutsetninger for å lykkes.
- Kraftsatsing på testfasiliteter under ordningen Norsk Katapult. Inkludert midler til ny helsekatapult.
- Styrke klyngeprogrammet for at klyngene kan bistå flere bedrifter inn i internasjonale markeder og bidra til grønn industriell omstilling.
- Nasjonal medfinansiering for DIGITAL Europa-programmet.
Modellen viser at Norge får bunnscore på "Bærekraftig eksport". Les hele Omstillingsbarometeret her.