Anja Johansen, leder for utdanningspolitikk. Foto: Ilja C. Hendel
Nå kan fagskolene snart tilby høyere yrkesfaglig utdanning på bachelor- og masternivå, omtalt som nivå seks og syv i Nasjonalt kvalifikasjonsverk for livslang læring. -En stor seier og et løft for fagskolesektoren.
Det sier leder for utdanningspolitikk i Abelia, Anja Johansen
"Mangelen på kompetent arbeidskraft er en av de største utfordringene vi som samfunn står overfor. Med denne meldingen vil regjeringen sikre flere fagfolk og mer kompetente fagfolk til norsk arbeidsliv. For å få til det må høyere yrkesfaglig utdanning styrkes, slik at livslang læring blir tilgjengelig for alle, i hele landet". Det skriver regjeringen i stortingsmeldingen som ble lagt fram i dag - Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning - Stortingsmelding 11 (2024 – 25) ble lagt fram i dag.
Viktig gjennomslag
–Flere fagskoler er allerede klare til å tilby utdanning på NKR nivå 6-7, og dette er kompetanse som er svært etterspurt i næringslivet. At regjeringen nå åpner for dette, er et viktig gjennomslag for hele fagskolesektoren og for Abelia som har stått på for dette, sier Johansen.
– Denne endringen gir insentiver og muligheter til ytterligere faglig utvikling i fagskolesektoren, og vil kunne gi skoler og studenter den formelle anerkjennelsen som de fortjener. Samtidig er det fortsatt et viktig samfunnsoppdrag for fagskolene å tilby utdanninger av høy kvalitet på NKR-nivå 6 – 7.
– For å legge enda bedre til rette for livslang læring, er det nå viktig å sikre studentene mulighet til gode overganger mellom fagskoler og høyere akademisk utdanning. Slike overganger er viktige både for fagskoleutdannende som ønsker å gå videre med høyskoleutdanning, og for personer med høyere akademisk utdanning som ønsker en kort og yrkesrelevant videreutdanning.
Ingen innføring av ECTS-poeng
– Regjeringen vil sikre muligheten til internasjonalisering i sektoren. Da er det skuffende at meldingen kun åpner for å undersøke konsekvensene ved å koble norske fagskoler på det europeiske systemet for studiepoeng. Dette er også et hinder både for norske fagskolestudenter som vil jobbe eller studere i utlandet og for internasjonale fagskolestudenter som vil studere i Norge. Vi ser imidlertid fram til den varslede utredningen av dette spørsmålet, og håper den vil føre til fortgang i saken.
Kortere saksbehandlingskø i NOKUT?
– Saksbehandlingstiden i NOKUT er en stor utfordring. Mer enn 100 søknader om godkjenning av enkeltfag lå før jul i kø hos NOKUT. Da er det positivt at regjeringen ser på nye løsninger for å sikre raskere saksbehandling, og her spiller sektoren gjerne på lag for å sikre samfunnets kompetansebehov enda raskere.
Ordningen med institusjonsakkreditering er bra for sektoren, men det løser ikke køproblemet på kort eller mellomlang sikt.
Fylkeskommunens dobbeltrolle
– Det er positivt at regjeringen vil diskutere fylkeskommunenes dobbeltrolle i høyere yrkesfaglig utdanning. På den ene siden er de eiere av de offentlige fagskolene og på den andre siden mottar og formidler de statlige penger til både sine egne fagskoler og de private fagskolene i sitt fylke.
– I tillegg er det et problem at pengesatsene og tildelingskriteriene varierer stort fra fylke til fylke. Derfor trengs det en utredning av finansieringen av hele fagskolesektoren.
