Øystein Søreide. Foto: Ilja C. Hendel
Mer en dobbelt så mange studenter tar en IKT-grad nå sammenlignet med i 2015, viser ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse. Arbeidslivet melder om fortsatt stort behov for digital kompetanse.
Les hele rapporten HER.
Digital kompetanse er et av områdene hvor norske bedrifter har størst udekket kompetansebehov, viser NHOs kompetansebarometer. En ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) viser nå at antallet studenter hvert år som fullfører en IKT-grad ved norske universiteter, høyskoler, fagskoler og videregående skoler mer enn doblet sammenlignet med i 2015.
– Dette er svært gode nyheter etter at vi i Abelia i en årrekke har jobbet for å øke antallet IKT-studenter. Ekstra gledelig er det at fagskolene og høyskolene blant våre medlemmer står for en betydelig del av denne økningen, sier administrerende direktør i Abelia, Øystein E. Søreide.
SØA anslår at behovet for IKT-spesialister i det norske arbeidsmarkedet mest sannsynlig vil øke til 128 000 personer i 2030, fra 116 000 i dag. Rundt halvparten av disse IKT-spesialistene kommer til å arbeide i IKT-næringene, mens den andre halvdelen bidrar til verdiskaping og effektivisering i resten av arbeidsmarkedet. Finansnæringen har et særlig stort innslag av IKT-spesialister, men de siste årene har det også blitt markant flere IKT-spesialister i offentlig administrasjon og i helsetjenestene.
– Digitalisering er avgjørende for omstillingen av Norge, både i privat og offentlig sektor. Finansbransjen har de siste tiårene vist hvordan målrettet og ambisiøs digital satsing kan bidra til både økt verdiskaping og bedre tjenester for brukerne. Nå trenger vi at flere bransjer følger etter, sier Søreide.
Antallet IKT-kandidater på fagskoler (høyere yrkesfaglig utdanning) har vokst kraftig i perioden, og aller høyest har veksten vært hos den private fagskolen Noroff.
Rektor Aage Alexander Foss ved Noroff fagskole mener veksten skyldes at de har truffet noen viktige trender i tiden, både ved å tilby korte, praktisk rettede utdanninger og ved å satse på fagområder som IT-sikkerhet, skyteknologi og stordata.
– Halvparten av våre studenter har høyere utdanning fra før. Mange av disse ønsker å styrke de digitale ferdighetene sine og åpne for nye jobbmuligheter ved å studere hos oss. Slik bidrar vi til digital kompetanseheving i det brede arbeidsmarkedet, sier Foss.
Ved universiteter og høgskoler er det nå rundt 4200 IKT-kandidater årlig: 2800 av disse har tatt en bachelorgrad, mens 1400 har tatt en mastergrad. Dette er en vekst på rundt 150 prosent siden 2015. Også her har veksten vært høy blant de private aktørene. Ved Høyskolen Kristiania har de hatt økning i antallet IKT-studenter hvert år de siste ti årene, forteller dekan Tor-Morten Grønli. Ikke minst har økningen vært eksplosiv innen cybersikkerhet, som er et av feltene hvor kompetansebehovet i næringslivet er størst.
– Vi hadde vårt første kull med bachelorstudenter innen cybersikkerhet i 2021, og nå har vi rundt ett tusen aktive studenter på dette emnet. I tillegg bidrar vi til stadig mer teknologiundervisning i andre fag, blant annet innen helse, forteller Grønli.
Rapporten fra SØA gir en framskriving av arbeidsmarkedet for IKT-spesialister fram mot 2030, og er bestilt av Abelia, Akershus fylkeskommune, EL og IT Forbundet, Finans Norge, Finansforbundet, Negotia, NHO, NHO Elektro, NITO og Tekna.
Les hele rapporten HER.
