Øystein Søreide. Foto: Ilja C. Hendel
– Regjeringens stortingsmelding om forskningssystemet inneholder noen gode nyheter, men vi trenger en enda mer konkret og kraftfull satsing på forskning og innovasjon for å omstille Norge, sier Øystein E. Søreide.
I dag la kunnskaps- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland frem den lenge varslede stortingsmeldingen om forskningssystemet - “Sikker kunnskap i en usikker verden”. Abelias administrerende direktør Øystein E. Søreide har ventet i spenning på hvilke tiltak regjeringen vil komme med for å styrke Norge som kunnskapsnasjon.
– Forskning, innovasjon og teknologi er drivkraften for den grønne og digitale omstillingen av Norge. Abelia representerer hele verdikjeden fra forskning til oppstartsbedrifter og det kunnskapsbaserte næringslivet, og vi ser frem til å være med på en styrket innsats for et enda mer kunnskapsrikt og nyskapende Norge, sier Søreide.
Her er hans seks umiddelbare reaksjoner til stortingsmeldingen:
Etterlengtet kvantestrategi, men for lite håndfast om tungregningskapasitet. Abelia har tatt til orde for at Norge trenger både en kvantestrategi og en satsing på tungregningskapasitet som kan dekke det stadig økende behovet fra forskningsmiljøer og næringsliv. I stortingsmeldingen varsler regjeringen at de vil sette i gang arbeidet med en nasjonal strategi for kvanteteknologi, og også at de skal vurdere anbefalingene fra utredningene og kvalitetssikringsrapportene om nasjonal infrastruktur for regnekraft
– Det er veldig gledelig at regjeringen har hørt på Abelia og andre som har bedt om en kvantestrategi. På kvantefeltet ser vi at utviklingen går lynraskt, og har potensial til å revolusjonere flere bransjer. Når det gjelder tungregningskapasitet, hadde vi ønsket oss mer håndfaste tiltak. Dette er nødvendig infrastruktur for forskning og for de kunnskapsbedriftene vi skal leve av i fremtiden. Vi har ikke råd til å havne bakpå fra start, sier Søreide.
Flere og bedre tiltak trengs for å styrke forskning i næringslivet. Næringslivet utfører halvparten av all forskning og utvikling (FoU) i Norge, men fortsatt er vi langt unna målet om at norske bedrifter skal investere 2 prosent av BNP i forskning og utvikling. De store vekstvinnere på internasjonale børser de siste tiårene er selskaper som investerer tungt i FoU, mens Norge henger etter når det gjelder etableringen av nye, kunnskapsbaserte vekstbedrifter.
Regjeringen skriver i meldingen blant annet at de vil vurdere sammensetningen av de næringsrettede ordningene for forskning, men Søreide mener at det trengs en raskere og mer konkret satsing. Han løfter frem kravet fra Kunnskapsalliansen, hvor Abelia er med, om å øke de offentlige investeringene i forskning og utvikling til 1,25 prosent av BNP i en overgangsperiode. De økte midlene bør gå til å stimulere økte FoU-investeringer i næringslivet, mener han.
– Abelias omstillingsbarometer og andre undersøkelser viser at Norge er klart dårligere enn våre nordiske naboer når det gjelder forskning og utvikling i næringslivet, selv om vi vet at dette er en forutsetning for økt konkurransekraft. Nå bør vi gå sammen om å skape betydelig vekst i næringslivets FoU-investeringer, sier Søreide.
Ressursene i de sivile forskningsmiljøene må brukes til å bygge beredskap. Store summer investeres nå i å styrke den norske beredskapen. Forskning og innovasjon er en viktig del av beredskapsarbeidet. I stortingsmeldingen skriver regjeringen at den vil legge bedre til rette for at flere sivile forskningsmiljøer kan bidra med skjermet og gradert FoU, og gi Forskningsrådet en utvidet rolle som koblingsmekanisme for å samordne den åpne, skjermede og graderte forskningen.
Søreide peker på kunnskapsressursene som finnes i de sivile forskningsmiljøene, og understreker at disse må tas aktivt i bruk for å lykkes med en rask og bred styrking av beredskapen.
– Mer av forskningsmidlene i forsvarssektoren må lyses ut i åpen konkurranse og rettes mot forskning som går på tvers av fagområder, sektorer og teknologier. Her er blant annet forskningsinstituttenes kapasitet, kompetanse og infrastruktur en viktig ressurs som må utnyttes, heller enn å bygge parallelle systemer i det militære, sier han.
Det må satses mer på samarbeidsforskning for å løse de store samfunnsutfordringene. Forskning er avgjørende for å løse de største utfordringene på samfunnsnivå, enten det dreier seg om klimakrise, økonomisk omstilling, beredskap eller å ruste velferdsstaten for en aldrende befolkning. For å sørge for forskning som er relevant for samfunnsutfordringene og kan tas raskt i bruk, må det legges til rette for enda mer forskningssamarbeid mellom næringsliv, forskningsinstitusjoner og offentlige aktører.
På dette området varsler regjeringen blant annet en gjennomgang av samarbeidet mellom forskningsinstituttene og næringslivet, og en styrking av oppdragsforskningen.
– Samarbeidsforskning øker innovasjonshøyden i næringslivet og tar forskningen enda nærmere de konkrete behovene som finnes. Satsing på samarbeidsforskning er å investere i arbeidsplasser, innovasjon, velferd og konkurransekraft, understreker Søreide.
Arbeidet med å øke forskningsfinansiering fra fond og stiftelser må styrkes. Med trangere offentlige budsjetter i fremtiden, trengs det flere finansieringskilder for forskning. Både Sverige og Danmark har private stiftelser og fond som gir flere milliarder til forskning, mens Norge ligger etter på dette feltet.
Arbeiderpartiet varslet i februar at de vil opprette et nytt forskningsfond for å styrke forskningsinnsatsen i næringslivet, men konkretiserer ikke dette forslaget i stortingsmeldingen. Søreide påpeker at det på dette området trengs avklaringer både når det gjelder mulige finansieringsmodeller og regelverk.
– Det er viktig å se hvilke kilder som kan finnes i næringsliv og det offentlige til å finansiere forskningsfond, men her må myndighetene også sørge for et lovverk som er forutsigbart og gir riktige insentiver. Skattelovgivning og annet regelverk må legge til rette for denne typen samfunnsnyttige donasjoner til forsknings- og innovasjonsrettede stiftelser og fond, sier han.
Gode grep for økt internasjonalisering. Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å henge med i forskningsfronten. I tillegg er det stor etterspørsel etter mange typer spisskompetanse i både næringsliv og offentlig sektor. Regjeringen vil nå sende på høring et forslag om å fjerne norskopplæringskravet for stipendiater og postdoktorer. I tillegg vil den styrke den strategiske tilnærmingen med å rekruttere og beholde internasjonale studenter og forskere. Søreide mener at dette er gode nyheter:
– For å sikre kunnskapen og kompetansen Norge trenger, må det være attraktivt for både studenter og høyt utdannede å komme hit for å studere og jobbe. Det er gode steg i riktig retning når man nå vil fjerne norskkravet for stipendiater og nylig også utvidet satsingen på tek-visum som forenkler prosessen med å hente høyt kvalifisert arbeidskraft til Norge, sier han.
