Dame ser i kameraet. Foto: © Ilja C. Hendel
I dagens verdenssituasjon trenger vi et velfungerende forskningssystem som drivkraft for nødvendig endring. Derfor mener vi Systemmeldingen er enda viktigere nå enn da arbeidet startet.
Stortingsmeldingen om forskningssystemet – Sikker kunnskap i en usikker verden - ble lagt frem i dag av statsråd for forskning og høyere utdanning Sigrun Aasland.
Samarbeidsforskning trengs for å løse samfunnets utfordringer og omstillingsbehov
For å få fart på nødvendig omstilling de kommende årene, må vi rette mer av
forskningsinvesteringene mot samarbeidsforskning. Derfor er vi glade for at regjeringen vil gjøre en gjennomgang av samarbeidet mellom forskningsinstituttene og næringslivet, og vurdere hvordan forskningsvirkemidlene bidrar til tilstrekkelig samarbeid og spredning av kunnskap. Satsing på anvendt forskning er å satse på norske arbeidsplasser, innovasjon, velferd og norsk konkurransekraft. Vi ser frem til å bidra i denne gjennomgangen.
Mange utfordringer går på tvers av landegrensene, og det er avgjørende for vår kunnskapsberedskap, omstillingsevne og konkurransekraft at norske virksomheter og forskningsmiljø kan delta på den internasjonale kunnskapsallmenningen. Norge må forsterke forskningssamarbeidet med Europa og andre land og se våre strategiske prioriteringer i sammenheng. Neste rammeprogram i EU, FP10 planlegges nå og gis avgjørende betydning for å styrke Europas konkurransekraft, innovasjon og energiomstilling. Derfor setter vi også pris på at regjeringen vil bidra aktivt til i utviklingen av Det europeiske forskningsområdet og EUs kommende rammeprogram for forskning og innovasjon. Særlig blir det viktig å styrke pilar 2 og den tematisk orienterte samarbeidsforskningen.
Forskning for å styrke forsvarsevne og samfunnssikkerhet
Vi må ta i bruk de sivile forsknings- og teknologimiljøene i arbeidet med å styrke forsvarsevne og samfunnssikkerhet. Derfor er det gledelig at regjeringen vil legge bedre til rette for at flere sivile forskningsmiljøer kan bidra med skjermet og gradert FoU. Vi mener også det er fornuftig at Forskningsrådet gis en utvidet rolle som koblingsmekanisme for å samordne den åpne, skjermede og graderte forskningen under et felles system.
Fremover blir det viktig å unngå å bygge opp dublerende forskningskapasitet og infrastruktur der sivile forskningsmiljø allerede finnes og kan bidra. Og for at sivile miljøer skal kunne bidra, må en større andel forskningsmidler i forsvar og samfunnssikkerhet gjøres tilgjengelig for uavhengige forskningsmiljø, lyses ut i åpen konkurranse og rettes mot tverrfaglig og tverrsektoriell forskning. Her ser vi frem til regjeringens utredning av hvordan Forskningsrådets virkemidler kan utvikles og omfatte utlysning av midler til skjermet og gradert FoU.
Forskningsprioriteringene må knyttes sterkere til de største samfunnsutfordringene
Norge står overfor store samfunnsutfordringer og en ny geopolitisk situasjon. Både Europa og Norge er i ferd med å sakke etter i omstillingen. Vi trenger et forskningssystem som setter oss i stand til å skape en nødvendig omstilling og svare på samfunnets kunnskaps- og teknologibehov. Vi skulle gjerne sett at stortingsmeldingen i enda større grad knyttet forskningsprioriteringene til de største samfunnsutfordringene. Regjeringens eksempler med sterke pådriverdepartementer som fungerer som «isbrytere» er en god start. Vi håper det følges opp med en helhetlig strategi som tydeligere knytter forskningsprioriteringene til de største samfunnsutfordringene.
