Administrerende direktør i Abelia Øystein Eriksen Søreide. Foto: Ilja Hendel/Abelia. Foto: © Ilja C. Hendel
– Det riktige svaret er verken «mer skjerm» eller «mindre bruk av skjerm», men ganske enkelt at digitale verktøy brukes der de gjør skolen bedre, sier Øystein E. Søreide.
Debatten om barns skjermbruk satte fyr på sosiale medier og debattspalter i fjor, og i november kom det regjeringsoppnevnte Skjermbrukutvalget med sine anbefalinger om barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid. I dag sendte Abelia inn sitt høringssvar, hvor vi gir våre innspill til utvalgets anbefalinger om bruk av digitale læremidler i skolen. Administrerende direktør Øystein E. Søreide berømmer utvalget for å ha kommet med en nyansert drøfting av spørsmålet om digitale teknologier i undervisningen.
– Det er viktig med en levende samfunnsdebatt om digital teknologi i barn og unges liv, også på skolen. Abelia er imidlertid bekymret for at for mye av debatten preges av en unyansert svartmaling. Vi har tillit til at skolene og lærerne kan sørge for en faglig god og balansert bruk av digitale læremidler, uten å overstyres av politikere som lover «mindre skjerm i skolen», sier Søreide.
Abelia peker på at regjeringens digitaliseringsstrategi har satt et ambisiøst mål: Innen 2030 skal Norge bli verdens mest digitaliserte samfunn. Det krever digital kompetanse i befolkningen. Den nasjonale strategien for digital deltakelse og kompetanse slår fast at digitale ferdigheter er «en forutsetning for å kunne delta i arbeid, utdanning, samfunnsliv og i ulike sosiale sammenhenger».
– I dagens og fremtidens Norge er mangel på digitale ferdigheter og digital dømmekraft en oppskrift på utenforskap, understreker Søreide.
Ikke all bruk av skjerm i norske skoler har vært godt begrunnet og riktig tilrettelagt. Blant annet har elever i for stor grad fått med hjem digitale enheter som ikke skjermer dem for uønsket innhold. Løsningen er imidlertid ikke politisk detaljstyring av skolene, mener Søreide:
– Skolene og lærerne må i stedet få ressurser og kompetanse til å velge når og hvordan de skal bruke digitale hjelpemidler og når andre pedagogiske verktøy fungerer bedre. Det er gledelig at Skjermbrukutvalget er tydelige i dette spørsmålet.
Utviklingen i norske Pisa-resultater de siste årene har gitt grunn til bekymring: Både innen lesing, matematikk og naturvitenskap er norske 15-åringers resultater fallende og under OECD-snittet. Søreide er positiv til de politiske initiativene for å skape en mer praktisk skole, og understreker at digitale læremidler har et stort potensial for å skape mer praktisk og variert undervisning.
– Disse læremidlene gir også en større verktøykasse for å gi tilpasset undervisning til for eksempel gutten med dysleksi, jenta med synshemming og flyktningen som ikke kan norsk. Det riktige svaret er verken «mer skjerm» eller «mindre skjerm», men ganske enkelt at digitale verktøy brukes der de gjør skolen bedre, sier Søreide.
