Eventyret Findmy startet i 2009, da Marit Mjøen Solem og ektemannen Arnstein flyttet hjem til Kvikne for å ta over hjemgården. De mistet over en femtedel av sauebestanden som skulle inn i det nybygde fjøset etter vinterbeitet.
– Det gjorde at det ble steintøft å bygge opp besetningen. Vi brukte uante ressurser på å prøve å finne sauene igjen. Vi fant verken levende eller døde. Det var pyton å stå i en sånn situasjon som fersk bonde. Du føler at du ikke er god nok, og lurer på hva du har gjort galt. Hva var årsaken? Rovdyr? Tyveri?
– Hvordan håndterte dere dette?
– Vi bestemte oss for at dette skulle vi aldri oppleve igjen, og at vi måtte ha mer kunnskap om hva som skjer når sauene er på utmarksbeite. Da så vi etter et sporingssystem som kunne være løsningen. Produktene på markedet baserte seg på mobildekning, og det passet dårlig der våre sauer beitet.
– Vi jobbet i et selskap som heter VisBook, som var pappa sitt selskap, og som drev med bookingsystemer for reiselivet. Vi hadde derfor mye teknologikunnskap i kollegiet. Så begynte vi å diskutere i lunsjen, og da fant vi ut at vi kunne satse på ei satellittbjelle.
– Kan du fortelle hvordan bjella fungerer?
– Kort fortalt er «e-bjella» som en satellittelefon uten skjerm. Med bestemte intervaller sender den signal til en satellitt, som så sender det videre til bondens enhet – enten telefon eller PC. I bjella ligger det også en bevegelsessensor. Hvis dyrene begynner å løpe unormalt mye, utløses sensoren. Da går det en alarm i sanntid.
– Hvilke husdyr brukes Findmy til?
– Vi startet med sau, og i dag brukes den også på storfe og tamrein. I tillegg er det noen elefanter og kameler som bruker det, men det er mest for show.
– Første gang dere sanket sau mistet dere 22,3 prosent. Hva var tapet ved siste sauesanking?
– Sist hadde jeg et tap på seks prosent. Det er en drastisk nedgang. Samtidig er det slik at teknologi aldri kan redde dyr fra å dø eller bli tatt av rovdyr. Det handler mer om å få en forklaring på hvorfor de er borte. Få svar på hva som skjedde, og kunne sette inn tiltak ut fra årsaken. Det er hovedmotivasjonen.
– Hvordan har utviklingen til Findmy vært siden starten?
– I 2012 ble AS-et etablert. Vi startet jo i 2009, den høsten vi tapte så mye. Den teknologiske utviklingen har vært enorm. Det er mye nytt som har kommet. Hvis vi ser inn i krystallkulen, tror jeg utviklingen vil gå enda raskere, og vi vil kunne hente ut enda mer informasjon ved hjelp av kunstig intelligens.
– Hva opptar dere om dagen?
– Akkurat nå fikk jeg melding om at vårt spanske datterselskap er ferdig registrert. Vi ser at mange av utfordringene vi har i Norge, også finnes i Spania. Landbruket er ganske likt, med noen nyanser. Men vi ser at vi kanskje kan bidra der også. I Norge har vi under én million vinterfôrede sauer. I Spania er tallet 15 millioner. Det er et enormt marked sammenlignet med Norge. Tidligere har vi bare vært i Skandinavia og noen år i Afrika.
– Som gründer, hva har vært den største utfordringen, og hva har du lyktes best med?
– Først og fremst trodde vi at den tekniske biten med satellitt skulle være ekstremt krevende. Det viste seg å være håndterbart. Balansegangen med nok batteri har likevel vært en utfordring. Jeg hadde aldri trodd at en sauebonde fra Kvikne skulle måtte forholde seg til hva som skjer i den store verden. Tollsatser og valuta gjør ting krevende.
– Hvordan er dere med på å skape en bedre verden?
– Vi mener at vi er ekstremt viktige for hvert enkelt dyr, og at vi kan utgjøre en forskjell for bonden. Findmy kan gjøre verden til en bitte litt bedre plass fordi vi har fokus på dyrevelferd og bærekraft.
– Hvordan er det å både være sauebonde og tech-gründer?
– Jeg er bonde selv og står i de samme utfordringene som andre bønder. Det gir meg et sterkt ønske om å bidra og hjelpe til, slik at bøndene får en bedre hverdag – både for seg selv og for dyrene. Det er viktig å skape forutsigbarhet for norske bønder. I dag oppleves det som veldig uforutsigbart med regjeringsskifter og endringer i landbrukspolitikken.
– Er det andre politiske saker du er opptatt av?
– Å øke selvforsyningsgraden vår. Enten du er politiker, bonde eller mannen i gata, så tror jeg vi alle egentlig er enige om det. Men vi sliter med å se at det er politisk gjennomføringskraft eller prioritering på området.
