Nordisk mesterskap i kunstig intelligens. Foto: Illustrasjon: Arne Solgard, Abelia
Svenskene og danskene klarte å omstille seg mot et digitalisert kunnskapssamfunn. Nordmannen hadde ambisjoner om å komme dit, men var fast bestemt på å tviholde på satsingen mot eksisterende næringer.
Innlegget er tidligere publisert i Dagens Perspektiv.
Abelias ferske omstillingsbarometer sammenlikner Norge med 21 andre OECD-land, på vår evne til omstilling. Norge skårer midt på treet i alt. Det er ikke godt nok.
Jeg har nylig vært på et møte i regi av Nordisk råd og flere teknologibedrifter, i Danmark. Der var statsråder og næringsliv i Norden, og Baltikum samlet for å dele erfaringer og diskutere veien videre for bruken av kunstig intelligens. Det var med en småflau følelse jeg forlot konferansen, fordi der Norge kunne vært ledende, er vi heller en sinke.
Selv om Norge har gode digitaliseringsferdigheter i befolkningen, og skårer høyt på digitalisering i offentlig sektor, ender vi opp midt på treet også når det kommer til bruk av teknologi.
Vi har dyktige bedrifter som jobber med å løse gamle problemer med hjelp av teknologi, men IKT-sektoren vår er svært liten i omfang, og Norge er dårligst i Norden når det gjelder å ta i bruk muliggjørende teknologi. Dette er noen av utfordringene som den nye digitaliseringsstrategien må svare ut, og en av grunnene til at regjeringen bør ta initiativ til mer nordisk erfaringsutveksling.
Til sammenlikning ser vi at Sverige er i toppsjiktet på unge som velger realfag og tilegner seg spesialistkompetanse på IKT, og Danmark er i toppen når det kommer til bruk av muliggjørende teknologi.
Hvorfor er det slik? Alt henger sammen med alt.
Norges økonomi kan sammenliknes med en sardinboks, verdiskapingen kommer i stor grad fra olje, fisk og metaller. Skal vi klare å bygge opp en større teknologinæring må vi frigjøre ressurser fra disse næringene, og over til andre. For å klare denne nødvendige omstillingen er det avgjørende med tilgang på startkapital, at det blir enklere å rekruttere kompetanse fra inn- og utland, og at klarer å eksportere våre egne løsninger. Ser vi på en oversikt over de største bedriftene i Norge i 2008, og 2024, ser den listen nesten helt lik ut. I de fleste andre land har virksomheter drevet av forskning og teknologi overtatt. Vi må bli flinkere til å dele kunnskapen på tvers av landegrenser i Norden, og samarbeide om å bygge en felles arbeidsstyrke.
Når det gjelder bruk av muliggjørende teknologi handler det i stor grad om ledelse, og evnen til å tenke nytt og eksperimentere. Innovasjon og nye løsninger er noe det må oppmuntres til. Kunstig intelligens kan revolusjonere måten vi jobber på, skape produktivitetsvekst og demme opp for den kompetansemangelen mange bedrifter opplever. Bedre bruk av teknologi kan gi oss chatbotter som treffsikkert svarer ut spørsmålene våre, det kan redusere ventetider i helsevesenet ved raskere diagnostisering og sette opp tilpassede vaktlister. Her må vi se til Danmark og andre foregangsland, og hente inspirasjon. Det offentlige må også se til det private, og bruke innkjøpsmakten sin.
Skal vi klare å hente verdier ut av kunstig intelligens - både i form av effektivisering og kvalitetssikring, trenger vi en offensiv politikk. Hadde bruk av teknologi vært en olympisk gren, hadde det vært opprør om Norge kom haltende etter i løypen når vi har så gode forutsetninger for å vinne. Og vi misliker jo sterkt å tape for svensken og dansken.
