Norsk sykelønn er veien til trygd

Innlegget har vært publisert hos Dagsavisen.

IA-forhandlingene er i gang og parallelt raser debatten om den norske sykelønnsordningen. Selv om Norge har verdens høyeste sykefravær, mener LO likevel at sykelønnsordningen er "en inkluderingsmaskin". Professor Arnstein Mykletun er en av flere som har tatt til motmæle. Han kaller sykelønnsordningen en utenforskapsfelle. Det er vi enige i.

Når en arbeidstaker blir sykemeldt, må arbeidsgiverne forholde seg til et strengt oppfølgingsregime: Innen fire uker skal arbeidsgiver og arbeidstaker utarbeide en oppfølgingsplan. Innen syv uker skal dialogmøte 1 avholdes. Innen åtte uker må sykmelder dokumentere at det foreligger tungtveiende medisinske grunner som hindrer at arbeidstaker i 100 prosent sykmelding kan være i arbeidsrelatert aktivitet. Innen uke 26 skal dialogmøte 2 avholdes. I praksis gjennomføres det ofte mange flere oppfølgingsmøter enn dette. Arbeidstakere plikter å medvirke i dette oppfølgingsløpet, men vår erfaring er at dette for ofte ikke skjer. Manglende medvirkning får heller ikke konsekvenser. NAV har myndighet til å stoppe utbetaling av sykepenger der arbeidstaker ikke medvirker, men gjør det sjelden.

LOs posisjon ved inngangen til IA-forhandlingene er at de avviser et hvert forslag som medfører egenandel for arbeidstaker, men de har samtidig varslet at de kan diskutere en omfordeling av dagens ytelser. Modellen som ble lansert i forbindelse med Sysselsettingsutvalgets rapport i 2021 var at arbeidsgiverperioden skulle kortes ned til 12 dager, mot at arbeidsgiver dekker mer av langtidsfraværet, dvs. 10 prosent etter tre måneder. Dette anføres som en god løsning av LO, fordi man antar at det vil føre til at arbeidsgivere jobber "hardere" for å få sykmeldte tilbake i jobb når arbeidsgiver vet at de må betale mer av langtidsfraværet.

Vi tror ikke at dette tiltaket vil virke. Vår erfaring er at norske arbeidsgivere samvittighetsfullt følger opp sine plikter, og anstrenger seg for å få sykmeldte arbeidstakere tilbake i jobb. Det er mange grunner til det:

1. Seriøse arbeidsgivere ønsker å følge norsk lov, og det er allerede en omfattende oppfølgingsplikt.
2. Sykefravær er dyrt, selv ved full refusjon fra folketrygden. Tid er penger og sykefraværet og oppfølgingsregimet går ut over produktiviteten. De fleste arbeidsgivere betaler også sykepenger for ansatte med lønn ut over 6 G.
3. Sykefraværet medfører ofte slitasje for gjenværende kollegaer. Benyttes vikarer, koster det vanligvis mer enn å benytte faste ansatte.

5,9 prosent av det totale sykefraværet på 7,1 prosent er langtidsfravær. 60 prosent av det totale fraværet skyldes muskel- og sjelettplager og lettere psykiske lidelser. Arbeidsgivere som forholder seg til mye langtidsfravær, eller til såkalt massivt fravær (gjentatte kortere og lengre fravær hos en arbeidstaker), er nøye med å følge opp pliktene og dokumentere aktiviteten.

Når vi gjennomgår enkeltpersoners sykefraværshistorikk i mange saker, er det ikke uvanlig at fraværet har ligget på 30-40 prosent gjennom flere år. Når fraværet er såpass omfattende, blir slitasjen på arbeidsplassen enorm og mange ledere blir kritiske når virkemidlene ikke fungerer.

Årsakene til sykefravær er mange, men én ting er sikkert; å ha med seg en sykefraværshistorikk gjør ikke jobblivet enklere.

Land vi sammenligner oss med har et langt lavere fravær og det antas at noe av årsaken til dette er at sykefraværet har en kostnad for arbeidstaker. I det norske systemet er veien kort til mange år med arbeidsavklaringspenger og deretter uføretrygd, finansiert av staten.

Sykelønnsordningen er altså ikke en inkluderingsmaskin, slik LO hevder. Abelia stusser over LOs motstand mot den nødvendige reformen, når resultatet av dagens ordninger er at en strøm av arbeidstakere fases ut av arbeidslivet. Sykefravær fører i praksis til en trist og endelig exit fra arbeidslivet for mange.