Øystein Søreide. Foto: Ilja C. Hendel
God helse, og en god helsetjeneste er ikke det samme. Stadig flere av innbyggerne våre blir sykere, og de som skal passe på oss blir aller mest syk. Hvis vi reduserer sykefraværet blant helsepersonell, kan det skape ringvirkninger i resten av arbeidslivet?
Innlegget har vært publisert hos Altinget
Norge bruker omtrent mest penger per innbygger på helse av alle land i verden. Det skulle tilsi at vi samlet sett ble friskere, men det motsatte skjer. Sykefraværet har økt 29 prosent på under et tiår, og hele 20 prosent av den totale arbeidsstyrken er uføre, sykemeldte, eller på arbeidsavklaringspenger. Blant de mest utsatte er ansatte i helsevesenet. Noe er galt.
Mye må på plass om vi skal friskmelde helsetjenesten. Det har bl.a. Perspektivmeldingen og Helsepersonellkommisjonen skrevet mange sider om. Vi tror derimot at mye kan gjøres om vi adresser tre ting: Vi må redusere sykefraværet, løse personellmangelen og endre hvordan vi tenker om hvor hjelpen tilbys.
Sykefravær. Dette gjelder ikke bare helse- og omsorgssektoren, men særlig den. Vi har svært kompetent og hardtarbeidende helsepersonell i Norge, men mange opplever en stressende hverdag preget av tunge løft, høyt press og krevende arbeidsforhold. En langt bedre deling av oppgaver, bedre ledelse, mer tillit til de ansatte, og mindre byråkratisk heft, er noen stikkord for å løse dette. I tillegg kommer vi ikke unna å se på den norske sykelønnsordningen. Vi må holde alle dører åpne her.
Personellmangel. Fortsetter vi som før, må én av tre jobbe i helse og omsorg i 2060. Det er ikke realistisk. Digitalisering som er personellbesparende, kan gi avgjørende avlastning for helsepersonell. Digitalisering kan hjelpe fastleger med tidkrevende rapporter og diagnostisering, helsedata kan deles slik at det blir lettere for klinikere å prioritere operasjoner, logistikkverktøy kan bidra til bedre utnyttelse av de ansatte, og chatbotter og teknologi kan kartlegge hvor behovet er størst for hjemmehjelp. Ingenting er hverken umulig, eller utopisk så lenge det finnes politisk vilje.
Mest mulig desentralisert hjelp. Med andre ord: færre på institusjon, og mer hjelp hjemme. Vi bør se mot en utvikling der det tilrettelegges for mest mulig selvhjelp av pasienter og pårørende i hjemmet, selvfølgelig med nødvendig bistand og kontroll fra helsevesenet.
Ved å redusere sykefraværet i helse- og omsorgssektoren kan vi sette et eksempel til andre deler av arbeidslivet. Vi trenger ikke bare flikking på systemet, når systemet ikke funker. Vi trenger en helt ny tankegang. En tanke med mer innovasjon og nytenking, mer digitalisering og mer effektiv hjelp. Og det haster om folk som blir eldre eller syke i fremtiden skal få samme hjelp som nå. Tør politikerne å tenke nytt?
