Ekstra arbeidsgiveravgift skaper uhensiktsmessige konsekvenser for norsk næringsliv

Publisert

To menn og en dame snakker på en scene.

Ola Svenningsen, finansdirektør i Asplan Viak og administrerende direktør i Capgemini Karl Thomas Reinertsen fortalte om sine erfaringer fra da økt arbeidsgiveravgift smalt som en bombe på kort varsel. Samfunnsøkonom i NHO Victoria Sparrman ledet samtalen. Foto: Abelia

En ny rapport fra Vista Analyse, utarbeidet på oppdrag fra NHO, Abelia og flere andre organisasjoner, belyser de økonomiske konsekvensene av den ekstra arbeidsgiveravgiften som ble innført i 2023 og skal fjernes i 2025.

– Rapporten fra Vista Analyse viser at den ekstra avgiften på fem prosent, som i 2024 gjelder lønnsinntekter over 850 000 kroner, har hatt betydelig påvirkning på næringer som benytter seg av høyt kvalifisert arbeidskraft. Dette har påført norsk næringsliv ekstra utgifter, men ikke minst ført kostnader i form av usikkerhet om fremtidige rammebetingelser for skatter og avgifter, sier fagleder for analyse i Abelia Fernanda Winger Eggen. 

Arbeidsgiveravgiften svekker konkurranseevnen 

Rapporten viser at det er flest arbeidstakere er omfattet av den ekstra avgiften i Abelias næringer (faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og informasjon og kommunikasjon), som er avhengige av høyt utdannede arbeidstakere. Kostnadsøkningen har svekket lønnsomheten i flere prosjekter, og mange bedrifter frykter at avgiften kan gjøre dem mindre konkurransedyktige internasjonalt. For enkelte har det også ført til at arbeidsoppgaver flyttes til utlandet.

Usikkerhet om skattesystemet 

Den plutselige innføringen av den ekstra arbeidsgiveravgiften, nesten uten forutgående utredning, har ifølge rapporten skapt usikkerhet om det norske skattesystemet. Dette har resultert i en svekket tillit til at skattereglene forblir stabile, noe som kan påvirke langsiktige investeringsbeslutninger i norsk næringsliv. Mange bedrifter frykter at lignende tiltak kan bli innført i fremtiden. 

Haakon Vennemo, partner i Vista, presenterer rapporten. Foto: Abelia

Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, under lanseringen av rapporten. Hauglie overrakte også rapporten til ekspedisjonssjef Siren Solhaug fra Skatteøkonomisk avdeling i Finansdepartementet. Foto: Abelia

Offentlig sektor unntatt, privat sektor taper 

Et av hovedfunnene i rapporten, er knyttet til at offentlig sektor er unntatt fra den ekstra arbeidsgiveravgiften. At offentlig sektor er unntatt, fører til en overføring av ressurser i økonomien fra privat til offentlig sektor. Dette skaper en skjevfordeling der offentlig sektor subsidieres, mens privat sektor møter høyere kostnader. "Dette er et problem som er oversett, men betydelig," konkluderer rapporten. 

Kritikk mot bruk av midlertidige skatteendringer 

Vista Analyse anbefaler at det settes strek for bruken av midlertidige skatteendringer som verktøy for å saldere budsjettet eller drive konjunkturpolitikk. En slik praksis undergraver forutsigbarheten i skattesystemet og bidrar til økt usikkerhet i norsk næringsliv.

Regjeringen har varslet at den ekstra arbeidsgiveravgiften vil bli fjernet fra 1. januar 2025.

Likevel advarer rapporten om at skadevirkningene allerede kan ha fått varig effekt på norsk økonomi.