"Verdens mest digitaliserte land" fordrer mer og raskere bredbånd

Publisert

Bilde av Ingvild Strand von Krogh

Leder for teknologipolitikk i Abelia, Ingvild von Krogh. Foto: Ilja C. Hendel

-Ambisjonene og investeringene i digital infrastruktur i forslaget til statsbudsjett er for lave. Vi må ha minimum en milliard til dette formålet, sier leder for teknologipolitikk i Abelia Ingvild von Krogh.

-Det er positivt at den samlede potten på digitaliseringstiltak har økt. Abelia mener likevel overordnet at forslaget til statsbudsjett for 2025 underinvesterer i fremtiden. Til tross for en nasjonal digitaliseringsstrategi med målsetning om at Norge i 2030 skal være verdens mest digitaliserte land, er tiltakene få for å sikre sammenheng mellom satsinger og tiltak i årets budsjettforslag. Abelia mener det er avgjørende at målet fra strategien om en langtidsplan for digitaliseringsprosjekter følges opp.

-Vi er både overrasket og skuffet over et indeksjustert kutt i støtte til bredbåndsutbygging. Støtte til bredbåndsutbygging der kommersiell utbygging ikke er økonomisk bærekraftig er et viktig virkemiddel for å sikre at hele Norge har mulighet til å delta i vårt digitaliserte samfunn, sier von Krogh.

Norge som nasjon er helt avhengig av digitalisering og modernisering for å kunne møte fremtiden. Samtidig investeres det ikke tilstrekkelig i digital infrastruktur, inkludert bredbåndsutbygging, som er bærebjelken i at nettopp internett for alle skal oppnås. 

-Dette samsvarer ikke med ambisjonene i den nylig lanserte Digitaliseringsstrategien, hvor gigabit-hastighet til alle innen 2030 var et tydelig uttalt mål, sier von Krogh.

Hun viser til at et samlet norsk næringsliv har over flere år bedt om at målene for bredbåndsutbygging fra 2016 oppdateres for å sikre raskt internett til alle, i tråd med teknologisk utvikling og nye behov.

Krever et taktskifte

I høringsnotatet til transport- og kommunikasjonskomiteen, som er den komiteen som digitalisering og bredbånd sorterer under, heter det at: "Ambisjonene og investeringene i digital infrastruktur i forslaget til statsbudsjett er for lave. For å nå målet i 2030 kreves det systematisk innsats og forutsigbar finansiering fra staten, på et helt annet nivå enn man har hatt til nå. Det er behov for et taktskifte".

En rapport fra Analysis Mason som departementet selv bestilte i 2022, vil full gigabitdekning ha en utbyggingskostnad på rundt 14,7 milliarder kroner. Av dette må 9,8 milliarder komme som offentlig støtte, ifølge analysen. Dette innebærer en årlig kostnad på 2 milliarder frem til 2030, men årets budsjettforslag legger i realiteten opp til et kutt i ordningen.

-Abelia ber derfor om at posten til økes til minimum 1 milliard. Videre ber vi stortinget etterlyse oppdaterte kostnadsanslag og en opptrappingsplan for finansiering for å sikre at Norge ikke faller bak resten av Europa på utbygging av digital infrastruktur, avslutter von Krogh.