Økt oljepengebruk neste år. Budsjett 2025. Foto: Abelia
Norge synker dypere ned i oljeøkonomien, mens landene rundt oss bygger nye næringer med sterke vekstselskaper. Regjeringen viderefører den skadelige exit-skatten, som jager de mest innovative selskapene ut av Norge. Dette er svært skuffende.
Det sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.
- Heller ikke dette budsjettet viser satsning på det nye næringslivet og de aller viktigste tingene som digitalisering og kompetanse. Norge trenger investeringer i vekst og produktivitet, og nå frykter vi at norsk konkurransekraft og omstillingsevne svekkes ytterligere, sier Søreide.
En digital skuffelse
Regjeringen setter av 2,3 milliarder til digitalisering. Det er langt fra nok.
-Det er bare noen dager siden statsministeren og digitaliseringsministeren la frem en strategi som skal gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land. I dag hadde de muligheten til å vise at de vil legge penger bak ambisjonen, men dessverre grep de ikke muligheten, sier Ingvild von Krogh, leder for teknologipolitikk i Abelia.
-415 millioner til bredbånd er for dårlig. Vi mener exit-skatten slår svært uheldig ut for mange tech-grundere. Vi finner heller ingen omtale av innføring av tech-visum, som Stortinget har vedtatt. Generelt er det for dårlig satsing på innovasjon og grundere
- Vi ser at regjeringen venter med å følge opp stortingets vedtak om endringer i opsjonsskatten. De skylder på at endringer må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan. Dette virker mer som uthaling; denne notifikasjonen kunne regjeringen ha sendt til Brussel i juni, sier von Krogh.
Kutter forskning
Abelias omstillingsbarometer viser at Norge faller etter internasjonalt i omstillingen til en grønn og kunnskapsbasert økonomi. Kuttene i bevilgningene til forskning og utvikling i årets statsbudsjett, er å legge til rette for at Norge skal sakke enda mer akterut.
- Skal vi lykkes med å nå de ambisiøse 2030-målene for klimakutt, eksport og sysselsetting, trenger vi et krafttak for forskning og innovasjon. I stedet sikter regjeringens FoU-politikk bakover, mot det nivået vi hadde før pandemien, sier Søreide.
Særlig bekymringsfullt er det at kun en liten andel av de offentlige FoU-midlene går til anvendt forskning, etter at disse midlene allerede er blitt kuttet over tid.
- Dette går ut over den mest næringsrettede og omstillingsvennlige forskningen som er fundamentet for en vellykket og inkluderende omstilling med nye, grønne arbeidsplasser, sier Søreide.
100 nye studieplasser til IKT
-100 nye studieplasser til IKT er et skritt i riktig retning, men langt unna forventning og behov, sier Anja Johansen leder for utdanningspolitikk i Abelia.
-Vi er glade for 1000 nye fagskoleplasser og 12,5 millioner mer til NOKUT. Vi har etterlyst midler for å sette NOKUT i stand til å håndtere akkrediteringskøen. Vi har høye forventninger til at NOKUT snarest kommer gjennom akkrediteringskøen, og at virkeligheten heretter blir et NOKUT som leverer på effektiv saksbehandling med veiledning underveis i søknadsprosesser og effektive tilsyn, sier Johansen.
Les også: SB25: Særtilskudd til friskoler er uheldig
Trenger mer innovasjon i helse
-Vestre viser gode tendenser, men det trengs enda mer kraft, mener Tarje Bjørgum leder for bærekraft og helse i Abelia.
-Selv om helsesektoren er en budsjettvinner, må vi i større grad møte utfordringene gjennom innovasjon og gjennom å organisere på nye måter, særlig gjennom ny teknologi.
Det er positivt at veikartet for helsenæringen og eksportsatsingen på helseindustri følges opp. Helseteknologiordningen gis også noe ny finansiering, men er fortsatt ikke myntet direkte på leverandørene. Samlet sett står ikke regjeringens innsats for ny innovasjon i forhold til de store utfordringene sektoren står overfor.
-Samtidig svikter det på noe av det viktigste. - Det burde vært enkelt å legge inn kraftige insentiver for innovasjon i selve maskineriet i helsetjenesten, gjennom finansieringssystemene, sier Bjørgum.
-Derimot er det fint at det satses på en ny akseleratorprogram for helseinnovasjon gjennom Innovasjon Norge. Abelia har i lang tid etterspurt at Innovasjon Norge gis et mer tydelig mandat for omstillingen av helse, og dette tolker vi som et forsiktig første gjennomslag for våre ønsker.
Kutter i klyngeprogrammet og tidligfasekapital
-Abelias omstillingsbarometer viser at det er dårlig tilgang på norsk tidligfasekapital. Da er det sjokkerende at regjeringen ikke tilfører friske midler til verken Investinor eller Nysnø. Regjeringen kutter igjen støtten til klyngeprogrammet, denne gangen med 28 millioner kroner, sier Trine Ellingsen, daglig leder i FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge.
-Kuttet til klyngene er helt uforståeligt når man ser på alle ambisjonene som er lagt for eksport og grønn omstilling. Dette går ut over konkurransekraften og omstillingsevnen til bedrifter over hele landet, sier Ellingsen.
Les også: Få lyspunkt for gründere og deres hjelpere
Regjeringen har lansert en rekke strategier som "Veikart for helsenæringen, Grønt Industriløft og "Hele Norge eksporterer". Samtidig venter vi på en rekke stortingsmeldinger, vi skal bli best i verden på å starte og utvikle bedrift, få et kraftløft for industrien og kunnskapen skal tas raskere i bruk – alt dette ifølge regjeringen.
Dette viser seg å være tomme ord, den følger ikke opp med handlekraft. Vi kan ikke bli verdens beste gründernasjon og få et kraftløft for norsk industri på sparebluss. Klyngene er del av regjeringens strategier, sier Ellingsen.
Maksimalt skattefradrag for organisasjoner på stedet hvil
– Maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner står på stedet hvil. Det er synd – fradragsgrensen burde øke og det burde bli innført en egen og høyere grense for gaver fra næringslivet. Fradrag for gaver er god finanspolitikk, god fordelingspolitikk og god frivillighetspolitikk. Inntekter til frivilligheten gjennom skattefradrag er billig for staten, det sikrer omfordeling fra næringsliv og privatpersoner med god økonomi til sosiale formål i regi av ideelle aktører, og det stimulerer kjerneaktivitetene til mottakerne, sier Kjartan Almenning, leder for ideell og velferd i Abelia.
Høsten 2022 varslet regjeringen at ordningen for kompensasjon av merverdiavgift for frivillige organisasjoner, skulle på høring våren 2023. Det skjedde ikke. I budsjettforslaget for 2025 varsles høringen nok en gang. Eventuelle endringer får effekt først i 2026.
- Nå er vi langt på overtid. Inntil dette er på plass, vil det være en årlig usikkerhet for om man faktisk får alt kompensert. Det er ingen grunn til at dette skulle ta så lang tid, men vi ser fram til høringen. Vi er i mellomtiden fornøyde med signalene om at ordningen vil fullfinansieres, men dette er en konsekvens av at organisasjonene betaler inn mer i merverdiavgift til staten og er derfor verken uventet eller ekstraordinært, slår Almenning fast.
Saken oppdateres
