Kjartan Almenning. Foto: Ilja C. Hendel
- For tredje år på rad legges det fram et statsbudsjett uten nye eller relevante virkemidler for omstilling og digitalisering av organisasjonene i sivilsamfunnet, sier Kjartan Almenning, leder for ideell og velferd i Abelia.
Digitalisering er en forutsetning for produktivitet og vekst i alle bransjer, og ideelle og frivillige organisasjoner er ikke et unntak. Organisasjonene leverer viktige bidrag til at staten kan innfri sine mål innen folkehelse, velferd, beredskap, kultur, bekjempelse av fattigdom og arbeid med å innfri klima- og bærekraftsmålene.
Abelia har derfor tatt til orde for en permanent, søknadsbasert ordning for digitalisering for ideelle og frivillige virksomheter, som omfatter midler til investering i IKT-systemer, til innovasjon i nye digitale løsninger og tjenester, og til tiltak for kompetanseheving blant brukerne av tjenestene. Vi har også bedt om at det utredes et innovasjonsfond for ideell sektor, som omtalt i NOU 2020:13 fra Velferdstjenesteutvalget.
- Dette ville være rimelige bidrag til at organisasjonene kan øke sin omstillingstakt og få større handlingsrom til å jobbe for sine sosiale formål. Dessverre er budsjettforslaget tomt for denne typen tiltak, sier Almenning.
Momskompensasjon: Venter fortsatt på Godot
Høsten 2022 varslet regjeringen at ordningen for kompensasjon av merverdiavgift for frivillige organisasjoner, skulle på høring våren 2023. Det skjedde ikke. I budsjettforslaget for 2025 varsles høringen nok en gang. Eventuelle endringer får effekt først i 2026.
En regelstyring av ordningen ble lovet i Hurdalsplattformen. Regelstyring vil garantere organisasjonene full kompensasjon for sine momsutgifter og bidra til økt likviditet i sektoren ettersom det gir grunnlag for løpende behandling.
- Nå er vi langt på overtid. Inntil dette er på plass, vil det være en årlig usikkerhet for om man faktisk får alt kompensert. Det er ingen grunn til at dette skulle ta så lang tid, men vi ser fram til høringen. Vi er i mellomtiden fornøyde med signalene om at ordningen vil fullfinansieres, men dette er en konsekvens av at organisasjonene betaler inn mer i merverdiavgift til staten og er derfor verken uventet eller ekstraordinært, slår Almenning fast.
Egenfinansiering: Ingen nyheter
– Maksimalt skattefradrag for gaver til organisasjonene står på stedet hvil. Det er synd – fradragsgrensen burde øke og det burde bli innført en egen og høyere grense for gaver fra næringslivet. Fradrag for gaver er god finanspolitikk, god fordelingspolitikk og god frivillighetspolitikk. Inntekter til frivilligheten gjennom skattefradrag er billig for staten, det sikrer omfordeling fra næringsliv og privatpersoner med god økonomi til sosiale formål i regi av ideelle aktører, og det stimulerer kjerneaktivitetene til mottakerne, sier Almenning.
Ideelt barnevern: Tas på alvor
Barnevernet er i en alvorlig situasjon der det blir flere barn med omfattende og sammensatte hjelpebehov, og der kapasiteten i institusjonsbarnevernet ikke klarer å håndtere behovet. – Våre ideelle medlemmer står klare til å bidra med å øke kapasiteten, men er avhengig av langsiktige styringssignaler, sier Almenning.
- Vårt inntrykk er at utfordringen tas på alvor. Budsjettforslaget legger opp til kapasitetsbygging og mer bruk av langsiktige rammeavtaler med private og ideelle leverandører. Det foreslås over 550 millioner kroner mer til kjøp av barnevernstjenester. Det er gode bidrag, mener Almenning. – Samtidig er det viktig å tydelig kommunisere hva private og ideelle aktørers rolle skal være når det gjelder barna med store og sammensatte behov. Når man signaliserer at man vil bygge opp den offentlige kapasiteten kan man ikke samtidig anta at ideelle leverandører vil investere i det samme. Da trengs det langsiktige signaler om at dette er trygge investeringer, slår han fast.
