Næringspolitisk direktør i Abelia Nils-Ola Widme under høringen i Finanskomiteen. Foto: Stortinget
I kjølvannet av fremleggingen av forlaget til Statsbudsjett for 2025, deltok Abelia ved Nils-Ola Widme i høring i Finanskomiteen på Stortinget. Der la han stor vekt på en gründerfiendtlig skattepolitikk fra regjeringen.
– Det nye nå er at vi jager de smarte, nye som ikke er blitt rike. De som skal starte nye bedrifter og de som skal jobbe i de mest innovative bedriften - de jages også ut, sier han under høringen.
Skal norsk næringsliv bli en drivkraft i det grønne og digitale skiftet, trenger vi et skattesystem som skaper sterke insentiver for investeringer i nye og fremvoksende næringer. Høye skatter og avgifter kan fungere som investeringshindre, og svekker etableringstakten for de bedriftene som skal diversifisere norsk næringsstruktur i en mer bærekraftig retning.
Når Norge trenger mer kompetanse fra utlandet, er det feil å gjøre politiske grep som svekker mobiliteten. NHOs Kompetansebarometer viser at det er et stort udekket kompetansebehov i norsk næringsliv.
Blant Abelias medlemmer er det 65 prosent som oppgir å ha et udekket kompetansebehov. I et kunnskapsdrevet næringsliv er det tapte verdiskapningsmuligheter.
Utflyttingsskatt vil være en del av vurderingsgrunnlaget ved flyttinger til Norge, så vel som investeringer i norske virksomheter. Det er en reell risiko for at regler som begrenser personers likviditet og mobilitet vil ha negativ innvirkning på verdiskapningen i Norge. Dette vil forsterke den negative trenden Omstillingsbarometeret viser. Reaksjonene fra teknologi- og oppstartsmiljøet tyder på at forslaget allerede har fått negative konsekvenser ved at internasjonale investorer og internasjonale arbeidstakere vegrer seg på grunn av politisk risiko i Norge.
Under høringen trakk også Widme frem et norsk utfordringsbilde hvor Norge er avhengige av å skape nye næringer, ettersom EU jobber med å fase ut norsk olje og gass.
– Løsningen på dette er innovasjon. Politikken må stimulere innovasjonen. Vi trenger mer teknologibruk, mer kunnskapsbasert verdiskaping. Likevel bidrar politikken til å redusere innovasjonskraften. Vi har kuttet i forskningen nå i flere år sammenhengende.
Widme bedrifter som forurenser blir stimulert gjennom kvotekompensasjonsordningen.
– Den delen av innovasjonssteorien som argumenterer for aktiv næringspolitikk, den advarer mot den type politikk som føres i Norge. De rådene som teorien gir, de følger vi ikke.
