Innlegget er skrevet av Stig Johannessen, forbundsleder, Skolelederforbundet, Madelen Kloster, leder, Elevorganisasjonen, Ingvild von Krogh, leder for teknologipolitikk, Abelia og Anja Johansen, leder for utdanningspolitikk, Abelia.
Det har stått på trykk i Dagsavisen.
Utviklingen i norske Pisa-resultater de siste årene gir grunn til bekymring. Både innen lesing, matematikk og naturvitenskap er norske 15-åringers resultater fallende og under OECD-snittet. For gutten med dysleksi, jenta med synshemming, flyktningen som ikke kan norsk og alle andre elever kan gode digitale læremidler gi mer persontilpasset, fleksibel og motiverende læring.
Nylig lanserte regjeringen et mål om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte samfunn. Mangel på digital kompetanse er i økende grad en oppskrift på utenforskap. Den nasjonale strategien for digital deltakelse og kompetanse slår fast at digitale ferdigheter er "en forutsetning for å kunne delta i arbeid, utdanning, samfunnsliv og i ulike sosiale sammenhenger".
Regjeringens eget Skjermbrukutvalg kom nylig med sine anbefalinger om barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid. Det er paradoksalt at kunnskapsministeren allerede før utvalgets rapport signaliserte at retningen i skolepolitikken skal være "mer bok" og "bedre balanse mellom bok og skjerm", på langt mer bastant vis enn utvalgets temanotater gir grunnlag for.
Ulike pedagogiske verktøy fungerer til ulike formål. Bruken av dem bør styres av fagfolkene som kjenner elevene best: Lærerne. Hva ville vi sagt om politikerne påla håndverkere å ha en "bedre balanse mellom spikerpistol og drill", uavhengig av hva som skal bygges?
Vi ønsker velkommen en levende samfunnsdebatt om digital teknologi i barn og unges liv. Dette må imidlertid ikke gå ut over skolenes mulighet til å velge verktøyene og metodene som skaper best undervisning, basert på den fremste forskningen. Man kan ikke blande bruken av digitale læringsverktøy med barnas skjermtid resten av døgnet, som er foreldrenes ansvar.
Skjermbruk i skoletiden skal være pedagogisk begrunnet. Det finnes flere eksempler på unødvendig bruk av skjerm i norske skoler. Blant annet har elever i for stor grad fått med hjem digitale enheter som ikke skjermer dem for uønsket innhold. Løsningen er imidlertid ikke politisk detaljstyring av skolene. I stedet må de få ressurser og kompetanse til å velge når de skal bruke digitale hjelpemidler og når andre pedagogiske verktøy fungerer bedre.
Skolene har et viktig samfunnsoppdrag med å skape fremtidens digitale medborgere. Regjeringen sier det godt i sin egen strategi for digital kompetanse i barnehage og skole fra i fjor: "Alle barn og unge må ha kompetanse både til å kunne kritisk håndtere og bidra til å forme den digitale utviklingen. […] Barnehage og skole skal være arenaer som fremmer god bruk av digitale løsninger og medier, som lærer barn og unge å navigere i og mestre det digitale landskapet."
Digital dømmekraft og kompetanse er blant de viktigste ferdighetene vi kan lære dagens barn og unge. Skolene må få tillit til å gjøre dette på den måten som passer best for deres elever. Det riktige svaret er verken "mer skjerm" eller "mindre skjerm", men ganske enkelt at digitale verktøy brukes der de gjør skolen bedre. Det fortjener elevene.
Onsdag 20. november inviterer til frokostmøte om digital teknologi i skolen på Næringslivets hus fra kl 09.00 til 10.30. Meld deg på frokostmøtet.