Politikerne forstår ikke alvoret i norsk konkurransesituasjon

Innlegget var først på trykk i Finansavisen.

«Do this or it's slow agony», uttalte tidligere ESB-sjef Mario Draghi da han la frem høynivårapporten om europeisk konkurransekraft. Nå har klagestormen lagt seg etter statsbudsjettet, de fleste høringer er fremført, og debatten om rapporten er ferdig i Stortinget. Signalet fra regjeringen er klart. De har valgt «slow agony».

Rapporten viser til et alvorlig bakteppe for Europas konkurransekraft, med klare ringvirkninger for norsk næringsliv. Svak vekst, større konkurranse fra utenlandske konkurrenter, og begrenset tilgang på markeder utenfor Europa. Når det erklæres kode rød i Europa, og Abelias omstillingsbarometer viser at Norge ligger midt på treet blant industrialiserte land, er situasjonen alvorlig. Jeg savner en forståelse av dette i årets statsbudsjett, og i politikken for øvrig.

En av de tre løsningene Draghi peker på, er at vi må øke innovasjonstakten, og forbedre digitaliseringspolitikken. Vårt omstillingsbarometer viser at både når det gjelder bruk av teknologi og innovasjon er Norge midt på treet i OECD. Hva gjøres i årets budsjett?

Aldri før har andelen oljepenger vært høyere i forhold til fastlands-BNP. Det pøses på med bevilgninger og støtteordninger som aldri før, problemet er at de brukes på feil ting. Dette skjer samtidig som forskning, innovasjon og ordninger for utvikling av nytt næringsliv kuttes. Dersom vi skal ha en sjanse til å omstille oss mot et mer digitalt og bærekraftig næringsliv, må vi fremme og ikke hemme de faktorene som driver det frem.

De som har lykkes best med dette i Norden er bedrifter som baseres på innovasjon og digitalisering. Novo Nordisk har klart å bli en av Europas ledende bedrifter. Til sammenligning har Equinor samme markedsverdi i dag som i 2008, justert for inflasjon.

Med en markedsstruktur og økonomiske rammer som ikke øker konkurranseevnen vår, kan vi ikke forvente annet enn at Norge havner lenger bak et Europa som allerede er bakpå. Vi trenger en ny tankegang, med rammevilkår som fremmer innovasjon, herunder mer til startkapital, økt støtte til klynger, og et skattesystem som gjør det attraktivt å bygge opp noe større.

Vi må gjennomføre tiltakene som står i digitaliseringsstrategien. Dessverre er regjeringens bevilgning på 2,3 milliarder kroner fordelt på 31 tiltak spredt utover 11 departementer, ikke i nærheten av å realisere visjonen om å bli verdens mest digitaliserte land innen 2030.

Draghis rapport er konkret og tydelig på hva som trengs. Dessverre er ikke statsbudsjettet like tydelig, selv om det er noen lyspunkter. Det trengs en politikk som gir «bright future», ikke «slow agony».