Det er kompetansegap nok til alle

En mann holder talekort på en scene og snakker.

Øystein E. Søreide åpnet HR-konferansen 2024. Foto: Abelia

Slik ble en av debattene oppsummert på Abelias årlige HR-konferanse der temaet var nettopp kompetanse og ansattes utvikling.

Abelias HR-konferanse samler HR-ledere og medarbeidere fra hele landet til faglig påfyll. Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe var absolutt inne på noe da han sa at "vi går tom for folk, før vi går tom for penger".

– Er det noe vi trenger for å bli et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn, så er det nok av riktig kompetanse. Offentlig utgifter vil øke, og inntektene vil synke. Det blir flere eldre, og færre i arbeidsfør alder. Demografien jobber mot oss. Vi kan ikke lenger ansette flere, eller bruke mer penger. Vi må omstille oss, og bruke ressursene bedre, innledet Abelias administrerende direktør Øystein E Søreide til over 100 tilhørere.

 Kompetanse og omstilling

– Kompetanse gjennomsyrer våre muligheter for økonomisk vekst. Dessverre er det ikke typisk norsk å være god, viser Abelias omstillingsbarometer, slik startet Abelias fagleder for analyse Fernanda Winger Eggen sitt foredrag.

Hun viste til hvordan Norge har en lavere andel av befolkningen med høyere utdanning enn land vi sammenligner oss med. Det er også lav andel som velger de såkalte STEM-fagene og internasjonal ekspertise har heller ikke Norge som sitt førstevalg.

– Vi gjør det derimot bra på livslang læring, og det er jo det dere jobber med, sa hun henvendt til bedriftene.

– Vi blir ikke ferdige med dette.

Livslang læring

Abelia organiserer private høyskoler og fagskoler som er helt sentrale når det gjelder å tilby kompetansepåfyll. Gjennomsnittsstudenten på Handelshøyskolen BIs etter- og videreutdanningsprogrammer er i begynnelsen av 40-årene og det er flere kvinner enn menn som velger å oppdatere sin kompetanse. Prorektor for arbeidsliv og innovasjon ved høyskolen Kristiania, Jens Barland, hadde gjort seg noe av de samme erfaringene:

– Hos oss er gjennomsnittsstudenten en kvinne på 36 og hun tar grader på våre lokasjoner over hele landet.  

Fagskolen Noroff har derimot en liten overvekt av menn. Her snakker vi om høyere yrkesfaglig utdanning og studentene er i begynnelsen av 30-årene.

Bedriften Atea bruker gjerne en million kroner på en nyutdannet arbeidstaker før vedkommende kan fakturere inntekt for bedriften.

 – Vi snakker da om dyre kurs, opplæring i bedrift og lønn. Vårt samarbeid med Noroff er en vinn-vinn-situasjon. Vi får arbeidstakere som er mer klare for arbeidslivet. Atea er inne i seks ulike fag hos Noroff. Som organisasjon må vi sette kompetanseutvikling i system – har tre kompetansesamtaler med hver enkelt årlig, sier Ole Kristian Amdam, konsulentdirektør, ATEA Region Vest.

– Bransje og industri utvikler studieprogrammer i fellesskap, da blir det relevant. Får ikke de som har gått hos oss jobb i etterkant, så kan ikke vi drive med det studieprogrammet, sier Aage Alexander Foss, rektor ved Noroff Fagskole.

Samarbeid med næringslivet

– Om vi samarbeider med næringslivet? Det er som å spørre fisken om vannet, det er helt selvsagt. I 2021 startet vi vår første studiekurs i cybersikkerhet. Vi snur oss raskt og mye raskere enn offentlige utdanningsinstitusjoner. Vi har et akademisk råd der både LO og NHO inngår. Et eksempel på et slikt kurs kan være vårt kurs som er skreddersøm for ASKO i logistikkledelse, sier Barland ved Kristiania.

– Det ligger i våret DNA også. Relevans er alfa og omega. Vi har advisory boards og felles prosjekter. Vi har et eget samarbeid med Finans Norge. Skreddersøm for enkeltbedrifter for eksempel lederprogram for Veidekke. Min jobb er både Kirsten Giftekniv og parterapeut, sier David Sagen, director for open enrolment programmes ved BI.

– Alt må være i orden fra foreleserne når det er voksne mennesker, som må legge til rette i familien, som tar fri fra jobben for å lære og hvor arbeidsgiver har betalt mye for kurset. Hvis ikke, er det "game over", sier Barland om kvaliteten på deres studieprogrammer.

Kompetansereformutvalget

Dag Terje Andersen leder Kompetanseutvalget som er satt ned av regjeringen. Utvalget har tatt imot en rekke innspill både skriftlige og muntlige gjennom møter. Deres innstilling skal leveres 14. januar. Andersen ga likevel forsamlingen en sniktitt på utvalgets arbeid.

– Jeg er uenig med Abelia: Jeg mener at Norge har god evne til omstilling. Vi har ingen ledighet. Vi er en oljenasjon, vi var verdens største sjømateksportør i 2023 og vi har vært en skipsfartsnasjon i årevis. Disse bransjene skaper en masse jobber ikke minst i leverandørindustrien.

Andersen tegnet opp følgende bilde: En aldrende befolkning. En rivende teknologisk utvikling og et omstillingsbehov i grønn og bærekraftig retning. Legg til en urolig verden og økt sårbarhet.

Dag Terje Andersen, utvalgsleder i kompetansereformutvalget​. Foto: Abelia

– Utvalget er opptatt av å utvikle utdannings- og kompetanseutviklingsmuligheter tilpasset næringslivet. Vi trenger modeller som stimulerer til etter- og videreutdanning. Tilbudet må være mangfoldig og tilgjengelig. Det er viktig at partene legger enda bedre til rette for læring i arbeidslivet. Vi trenger også bedre systemer for realkompetansevurdering. Jeg kan ikke si så mye nå, men det som er helt sikkert er at det er dere som er her nå som må gjøre jobben: Kartlegge kompetansebehov og finne ut hvilket tilbud dere skal etterspørre, avsluttet Andersen.

Det er opp til regjeringen hvordan den vil følge opp den offentlige utredningen fra Kompetansereformutvalget. En NOU blir som regel sendt på høring før en stortingsmelding utformes.

HR-konferansen gikk over to innholdsrike dager, og hadde flere interessante innledere og panelsamtaler. Vi ønsker å takke alle som tok turen til Lysebu.

Følg med på abelia.no/arrangementsoversikt/ for å se fremtide kurs og arrangementer.