Daglig leder i FIN - Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, Trine Ellingsen, Foto: Ilja C Hendel.
Vestre har mål om at gründerskap skal bli en motor for grønn omstilling, og at Norge skal bli et foregangsland innen bærekraftig næringsliv. For å lykkes, må vi ha en bedre plan for klyngene våre.
Det skriver daglig leder i FIN - Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge - Trine Ellingsen, i et innlegg i Shifter.
Det har vært gjennomført en rekke evalueringer av enkeltklynger og av Innovasjon Norges klyngeprogram. Naturlig nok, det varierer jo hvor godt ulike klynger og bransjer gjør det for sine medlemsbedrifter på parametere som internasjonalisering, tilgang på vekstkapital, kompetanseutveksling og utvikling av sterke innovasjonsøkosystemer.
Det er vanskelig å spå i fremtiden og vite hvilke bransjer som skal ta over etter "sardinboks-økonomien" med olje, fisk og aluminium. Gründerskap og omstilling er risiko, det må være lov å trå feil. Ikke alle klynger som har vært del av klyngeprogrammet har hatt livets rett, noen har falt fra. Det er naturlig.
Noen av klyngene opererer i bransjer som er store eksportbransjer allerede før klyngen ble etablert. I andre tilfeller har nok klyngens bidrag vært sentralt for å eksponere selskapene for internasjonale markeder.
Likevel, det bør være hevet over enhver tvil at det norske klyngeprogrammet har vært en suksess. Ca. 2 300 bedrifter er medlem av de norske næringsklyngene i tillegg til FoU og kapitalmiljøer. Disse bedriftene forplikter seg til samarbeid og betaler kontingent for medlemskapet i klyngene fordi de opplever å få økt merverdi.
Innovasjon Norges årsmeldinger de siste årene viser at bedriftene som er medlem av næringsklynger har høyere verdiskaping, høyere salgsinntekter og flere årsverk enn sammenlignbare bedrifter som ikke er medlem av næringsklynger.
Vi har strategier, men mangler en ordentlig handlingsplan
Klyngeprogrammet har hatt en særlig viktig rolle i å etablere nye klynger. Det gis driftsstøtte til økonomisk aktivitet til klynger, begrenset maksimalt til ti år.
På den ene siden har regjeringen de siste årene kuttet klyngeprogrammet med ca. 50 millioner kroner. Kuttet har ført til at det ikke har kommet til nye klynger. Eksisterende klynger har heller ikke kunnet søke om støtte på et mer modent klyngenivå. Konsekvensene av kuttene er bekymringsfullt. Klyngefinansieringen er helt sentral og har en utløsende effekt for å få bedriftene til å forplikte seg til felles prosjekter. Det er derfor på høy tid at Innovasjon Norge kommer med en utlysning i klyngeprogrammet rundt påsketider. Samtidig er det kun bevilget 10 millioner kroner til såkalte "modne klynger", som ofte er de som jobber mest med internasjonalisering.
På den annen side, har regjeringen lansert en rekke strategier som "Hele Norge eksporterer", "Grønt industriløft" og "Veikart for helsenæringen". Her nevnes klyngene i fleng, og mange av de klyngene som er sentrale for høy måloppnåelse er utenfor klyngeprogrammet. Regjeringen har også startet arbeidet med en stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter med mål om at Norge skal bli verdens beste land å starte og drive virksomhet i.
-Hvordan kan AS Norge utnytte den fantastiske innovasjonsinfrastrukturen som klyngene er til å nå ambisjonene i de ulike strategiene? Målet må jo være at Norge får verdens beste innovasjonsøkosystem og blir et foregangsland for innovasjon og nyskaping.
Regjeringen har en rekke strategier, men mangler en handlingsplan for hvordan klyngene kan bidra. Skal vi bli verdens beste land å starte og drive virksomhet i, må vi også tilrettelegge for dette på verdens beste måte.
