Krevende sektor og lystige eks-statsråder

– Forskning er ikke bare avgjørende for hvordan verden er, men også for hvordan verden skal bli. Forskning er en del av vår beredskap. Historisk ble forskningsinstituttene opprettet for å utvikle og forbedre norsk samfunn, minnet Hoel oss på. 

Han tok opp fem gjennomgripende utfordringer: Det teknologiske skiftet, de geopolitiske utfordringene med uro og krig, et oppdragsmarked i endring og samordning på tvers av sektorer. Han skrøt også samtidig av instituttene som henter hjem store midler gjennom Horisont Europa.

– Næringslivet må ta i bruk FOU og instituttenes kunnskap i langt større grad enn i dag, utfordret han og viste blant annet til regjeringens mål om å øke investeringene i forskning og regjeringens strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling som ble lagt fram sammen med næringsministeren nylig. Regjeringens mål er at tre prosent av Norges BNP går til forskning og utvikling (FoU). To av disse prosentene skal komme fra næringslivet. 

Forskning for en verden i endring og hvordan instituttene kan bidra mer i omstillingen, ble en rød tråd gjennom konferansen.  

– Det er næringslivet som skal bla opp mer til forskning. Vi lover å utfordre våre kunder på dette, sa konsernsjef i SINTEF Alexandra Bech Gjørv.

Refleksjoner fra tidligere statsråder 

Tidligere leder for KUF-komiteen Marianne Aasen (Ap), tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) (nå direktør for Cicero), tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) og tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) ble invitert til å være etterpåkloke i dagens siste sesjon. Sesjonen ble ledet av Kyrre Lekve, direktør for institutt for Samfunnsforskning og tidligere statssekretær (da SV). 

Aasen bidro med den mest nyttige statsvitenskapelige leksjonen om forholdet mellom makta på Stortinget og statsrådene: 

– Jeg kan avsløre at vi som jobber med utdanningspolitikk ikke tenker på forskning dag og natt. Vi i Ap hadde mindre makt over skolepolitikken siden SV satt med ministeren. Dette var ofte frustrerende. Men saker ble tatt opp på ryddig måte med storfraksjonen i den rødgrønne regjeringen. 

– Jeg opplevde at forskningssektoren var sure på oss fordi vi prioriterte barnehage fremfor forskning, sa Halvorsen, som i motsetning til Ap satt i statsrådstolen denne perioden.

– Jeg har ikke kjent noe voldsomt på savn etter forskningssektoren før nå må jeg innrømme, sa Borten Moe. -Det kan jo hende dere ikke har savna meg like mye, la han til. 

Ting går fort 

Nybø viste til sin erfaring både som forsknings- og høyere utdanningsminister og næringsminister. Hun satt i Næringsdepartementet under pandemien: 

– Milliardene bare flagret ut da jeg var næringsminister - i næringslivet gikk det unna. De var kanskje litt vel utålmodige, men det var andre tider under pandemien. Men universitetssektoren kan godt forte seg litt mer da! 

– Når man plutselig er eks-statsråd kan man kanskje tenke at man skulle gjort enda mer, enda fortere. For plutselig er statsråd-tiden over. En ting er i hvert fall sikkert: Det er ikke fylkeskommunen som forskningspolitisk aktør som kommer til å redde Norge, sa Borten Moe.

Og til embetsverket som var til stede: – Iblant kan det mest effektive som politiker være å bare la tiden gå, fordi plutselig så finnes ikke problemstillingen lenger.