Nils-Ola Widme. Foto: Ilja C. Hendel
Forslag til ny lov om datadeling skal gjøre det enklere for næringslivet, forskere, presse og andre å finne og ta i bruk offentlige data til å lage nye produkter, tjenester og løsninger. Abelia mener utvalget kunne gått enda lengre.
Les "Med lov skal data deles" NOU2024:14 her
-Abelia har derfor lenge tatt til orde for mer deling av offentlige data, og at datadeling bør defineres som en plikt for offentlige virksomheter, og kun innvilge unntak fra delingsplikten, sier næringspolitisk direktør i Abelia Nils-Ola Widme.
Viderebruksutvalget ble oppnevnt i 2021 for å foreslå en mer helhetlig regulering av viderebruk av offentlige data. Utvalget skulle egentlig levert rapporten sin i 2023, men fikk utsatt frist til første juni i år. I dag kom endelig rapporten vi har ventet på.
Data fra offentlig sektor har stor verdi for næringslivet og samfunnet for øvrig. Denne dataen kan blant annet brukes til trening av kunstig intelligens, til utvikling av nye løsninger og tjenester, eller gi oss som samfunn innsyn i hvordan offentlig sektor forvalter sine oppgaver.
Data betegnes av flere som drivstoffet for digitalisering, og som råvare sammenlignes data ofte med olje. Der hvor naturressurser er hovedråvaren i en ressursøkonomi, er data råvaren i en kunnskapsøkonomi. Olje er imidlertid ikke fornybar og mister sin verdi ved bruk. Data, derimot, er en fornybar ressurs og kan også øke sin verdi jo flere ganger den brukes.
Utvalget, som nå har levert sin rapport, fikk faktisk i mandat å vurdere en datadelingsplikt. Dessverre har utvalget konkludert med at en slik plikt vil være en for omfattende oppgave, og at konsekvensene av en slik plikt er vanskelig å forutse. Fra Abelias ståsted var dette en skuffende, men ventet, konklusjon. Som vi skrev allerede i innspillet til stortingsmeldingen om dataøkonomien i 2020:
"Økonomien og samfunnet er på vei inn i en ny tid. Politikere vil måtte ta valg vi ikke nødvendigvis kjenner alle konsekvensene av, til en framtid vi ikke helt klarer å overskue." Å innføre en slik plikt til proaktiv datadeling i hele offentlig sektor ville vært et modig men et potensielt smertefullt, grep. Det kunne staket ut en ny kurs. Andre land, som Estland, har allerede gått lengre enn utvalget har turt.
Abelia er positive til utredningen som helhet, og mener det foreslås flere gode grep som flytter oss fremover, om enn ikke helt i mål. Utvalget foreslår blant annet et nasjonalt prioriteringsråd får i oppgave å vurdere hvilke data det offentlige bør prioritere deling av, og som skal omfattes av en aktiv tilgjengeliggjøringsplikt. Det er et stort skritt å ta, og vi er positivt overrasket til at utvalget tør utfordre sektorprinsippet på dette feltet.
