Økonomisk vekst er ikke en fiende

Økonomisk vekst har vært avgjørende for velstand og fremgang. Likevel påstår enkelte at vekst ikke er forenlig med en bærekraftig fremtid. Men er dette virkelig tilfelle for dagens Norge?

Tradisjonelt har økonomisk vekst vært sett på som avhengig av mengden fysiske ressurser vi har tilgang til. Tanken var at jo flere mennesker og jo mer land, vann og råvarer vi hadde, desto mer kunne vi produsere. Dette resulterte i en frykt for at veksten ville stoppe når ressursene tok slutt. Synet kan sammenlignes med å tro at vi kun kan bake flere typer kaker hvis vi har en større mengde ingredienser.

Paul Romer, nobelprisvinner i økonomi, introduserte en ny måte å tenke på økonomisk vekst. Han konkluderer med at ideer er den viktigste driveren for økonomisk vekst. Romers vekstteori forklarer hvordan ideer og innovasjon kan skape bærekraftig økonomisk vekst ved å forbedre produktiviteten uten økt mengde fysiske ressurser. Ideer, i motsetning til fysiske ressurser, kan benyttes av flere samtidig uten av verdien forringes, noe som gir uendelige muligheter for vekst.

Teknologiske gjennombrudd, som smarttelefoner og moderne medisin, viser hvordan ideer kan forvandle eksisterende ressurser til noe langt mer verdifullt. En smarttelefon er laget av materialer som har eksistert lenge, men det er de innovative ideene som har gjort dem til kraftige verktøy. På samme måte har medisinske fremskritt, drevet av forskning og teknologi, forbedret livskvaliteten og økt forventet levealder betraktelig.

Mens tradisjonell økonomisk vekst har brakt stor materiell velstand, har det også ført til miljøskader, kulturell tap og økende ulikhet. Disse konsekvensene har ført til at noen hevder at vekst må stoppes for å redde miljøet. Degrowth-bevegelsen mener at vi bør redusere eller stoppe veksten for å forhindre ytterligere skade. Men dette argumentet bygger på en misforståelse av hvordan vekst fungerer.

I stedet for å stoppe veksten, argumenterer Oxford-professor Daniel Susskind i boken «Growth: a Reckoning» (2024) for at vi bør arbeide for en bærekraftig og inkluderende vekst. Fra Susskind sin bok, kan vi se tre tiltak for lovgivere og ledere som kan sikre oss en bærekraftig økonomisk vekst.

For det første bør lovgivere og ledere arbeide for å sikre at immaterielle rettigheter er utformet på en måte som fremmer bred innovasjon. Dette innebærer å sikre at ideer og oppfinnelser er tilgjengelige og kan brukes til å stimulere til videreutvikling og deling uten å bli unødvendig begrenset av eksisterende lover og regler.

For det andre bør regjeringen og næringslivet øke investeringene i forskning og utvikling betydelig. Dette kan inkludere å tilby skatteinsentiver for virksomheter som investerer i ny teknologi og innovasjon, samt å øke offentlige midler til forskningsinstitusjoner og universiteter.

For det tredje må vi oppmuntre flere mennesker til å delta i sektorer som driver innovasjon. Dette kan gjøres ved å forbedre utdanningssystemet, tilby flere stipend og støtteordninger for studenter innen teknologiske og vitenskapelige fag, og skape flere muligheter for etter- og videreutdanning. Ved å styrke humankapitalen kan vi sikre at flere mennesker har kompetansen som trengs for å bidra til og dra nytte av teknologiske fremskritt.

Vi står overfor en mulighet til å bruke våre materielle og teknologiske kapasiteter til å skape en mer bærekraftig og inkluderende vekst ved å utvikle og ta i bruk nye ideer. Økonomisk vekst er ikke fienden, men snarere en nødvendig komponent for å drive menneskelig fremgang og løse de store utfordringene vi står overfor. Ved å utnytte kraften av ideer og teknologi kan vi fortsatt ha økonomisk vekst og samtidig møte samfunnsmessige utfordringer knyttet til blant annet klima, ulikhet og demografi. Dette krever en nasjonal innsats og vilje til å tenke nytt om vekst.