Nils-Ola Widme, Næringspolitisk direktør. Foto: Ilja C. Hendel
Norge hadde høy fart. Nå er det EU som leder an. Vi har både fått ny digitaliseringsminister og klimaminister som tilfører regjeringen ny energi, men de har en vanskelig jobb, skriver spaltist og næringspolitisk direktør i Abelia, Nils-Ola Widme.
Innlegget var først på trykk i Altinget.
Når elvene gjør krappe svinger oppstår bakevjer, der vannet renner motstrøms eller står stille i sirkler. Den som havner i bakevja, stopper opp. Kajakkpadlere må bruke kraftige åretak for å komme ut i elva og opp i fart.
Dette illustrerer Norges forhold til vår omverden. Vi hadde høy fart. Vi var langt frempå i klimapolitikkens barndom. Vi var med på utviklingen av både FN og Nato, og våre folk var helt sentrale i utviklingen av både havrett og regulering av sjøfart.
I teknologibransjen sier mange at også EU ligger i bakevja. All ny innovasjon og alle de store selskapene ligger utenfor Europa. Veksten stagnerer. Har de rett, er det dobbelt ille for Norge.
Norge har nettopp fått både en ny digitaliseringsminister og en ny klimaminister. Begge tilfører regjeringen ny energi, men de har en vanskelig jobb.
Begge kan settes sjakk matt av motkreftene. I regjering har vi Senterpartiet som ifølge ryktene nekter å se bokstavkombinasjonen 'EU' på noen departemental tekst. Utenfor sitter et SV der engasjementet for miljø er høyt, men behovet for å demonstrere motvilje mot 'europeisk storkapital', er enda sterkere.
Digitaliseringsministeren kunne jo utviklet vår digitaliseringsstrategi gjennom å legge seg frempå når EU skal regulere digitale tjenester og digitale markeder. Norge kunne deltatt med full kraft i reguleringen av bedrifter og forbrukeres muligheter til å beskytte sin digitale identitet. Vi kunne bidratt til EUs datastrategi gjennom å utnytte norske industri- og helsedata. Vi kunne ha påvirket lovgivningen om kunstig intelligens. Vi kunne deltatt i EUs industrisatsninger, romsatsning og sikkerhetsinitiativer. Karianne Tung må derimot jobbe frem politikk på alle disse områdene og mer, fra grunnen av. Det vil ta tid. I mellomtiden går naboene våre i gang med neste fase.
Klimaministeren er i en lignende posisjon. Han vil måtte slite med å finne på nye tiltak for klimakutt, som faktisk endrer forbruksmønstre og næringsstruktur. Heldigvis har EU utviklet taksonomi og rapporteringskrav, som sakte men sikkert vrir bedriftenes strategier og investeringer i klimavennlig retning. Fit for 55-pakken gjør konkrete tiltak i innen energibruk, bygg, transport, skogvern og bruk av landareal. Vi hører om EUs miljøtiltak i Norge først når det irriterer finansministeren, som nekter å fremme sirkulærøkonomi gjennom momsfritak for brukthandel. Eller når vi oppdager at EU mener alvor, men glemte å sjekke hva som passer for Norge.
NHO-president Svein Tore Holsether sa på NHOs årskonferanse at ingen venter på Norge. Det tror jeg er rett. Vi kan fortsette med å gjøre staten stadig mer avhengig av oljepengene, mens andre gjør seg fossilfrie.
Det politiske krafttaket vi trenger for å få Norge ut av bakevja og inn i den politiske hovedstrømmen i Europa kunne selvsagt være medlemskap i EU. Det er lite realistisk. Men Abelia forventer en tydelig strategi for hvordan Norge som utenforland skal kunne henge best mulig med i EUs politikkutvikling. Og vi håper at regjeringens nyeste statsråder vil prøve å ta lederskap også på politikk som handler om noe annet enn å beskytte vår fossile næringsstruktur.
