Offentlig sektor på veksthormoner
Advokat i Abelia, Tore Frellumstad. Foto: Heidi Widerøe
Planøkonomien ligger på dødsleiet, og bør ikke reddes av det offentlige helsevesenet, skriver Tore Frellumstad.
Advokat i Abelia, Tore Frellumstad. Foto: Heidi Widerøe
Planøkonomien ligger på dødsleiet, og bør ikke reddes av det offentlige helsevesenet, skriver Tore Frellumstad.
SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski gir i Finansavisen uttrykk for at offentlig sektor ikke er særlig stor og egentlig burde bli enda større. Dette bygger imidlertid på SVs ideologi og ikke fakta. Mangel på arbeidskraft er et av de store problemene næringslivet står overfor. Svaret er ikke vekst i offentlig sektor.
NHOs kompetansebarometer, som nettopp ble fremlagt, viser at bedriftene mangler 38.000 ansatte. Bare innenfor IKT melder syv av ti selskaper at de ikke får tak i nok ansatte. Halvparten av Abelias medlemsbedrifter har måttet stanse eller utsette utvidelse fordi de mangler kompetanse. Når Kaski hevder at offentlig sektor ikke fortrenger privat sektor og dens verdiskapning, så viser tallene noe helt annet. Offentlig og privat sektor konkurrerer om de samme hodene.
Det er åpenbart riktig at innbyggerne skal få den hjelpen de trenger fra velferdsstaten. Men det er ingen naturlov at det offentlige selv må levere dette. Det offentlige kjøper allerede varer og tjenester for 740 milliarder kroner. Innenfor helse er det som kjent en miks av både private og offentlige, men ikke minst også ideelle aktører som sikrer de beste tjenestene.
Norge har allerede høyest andel av arbeidsstyrken ansatt i helsesektoren innenfor OECD. Privat næringsliv utvikler tjenester som kan redusere behovet. Teknologiske metoder, materialer og utstyr er bare noe av dette. Nye applikasjoner gir helt nye muligheter for at den enkelte kan ta kontroll over egen helse og eget liv. Samarbeid mellom det offentlige og private er avgjørende.