Kunstig intelligens – ekte hastverk

Dette innlegget ble publisert tidligere på altinget.no.

I begynnelsen av året presenterte NHO og Abelia en medlemsundersøkelse som avslørte at kun én av fire virksomheter har tatt i bruk kunstig intelligens. Det er heldigvis en økning siden en tilsvarende undersøkelse ble gjort blant bedriftene i juli (Aftenposten), men det er fortsatt altfor lav andel.

Ifølge Abelias omstillingsbarometer for 2023 ligger Norge midt på treet internasjonalt i bruk av muliggjørende teknologier (som AI) i næringslivet, og midt på treet i digitalisering av offentlige tjenester. Har vi blitt for godt vant til å tenke på oss selv som best i klassen? Det er urovekkende få som benytter AI til å utvikle nye og konkurransedyktige løsninger. Både næringslivet og offentlig sektor må opp på et langt høyere ambisjonsnivå.

En fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) viser at digitalisering og økt bruk av AI kan gi verdiskaping i milliardklassen for Norge og kan bidra til å løse store samfunnsutfordringer. Men jo fortere vi begynner, jo større er gevinsten. Og konkurransen blir hardere jo lengre vi venter.

Det vanligste hinderet for å ta i bruk kunstig intelligens på arbeidsplassen og i virksomheten, er kompetanse og manglende innsikt i hvordan nye verktøy kan løse virksomhetenes utfordringer. Økt kompetanse og forståelse for AI er en forutsetning for å benytte seg av de mulighetene som ligger i teknologien. Derfor bør det å heve kompetansenivået stå høyt på agendaen til alle virksomheter.

God starthjelp å få

Heldigvis er det mye god starthjelp å få, blant annet hos Digital Norway. De har en rekke digitale kurs på temaet kunstig intelligens. Gjennom nasjonal strategi for kunstig intelligens fra 2020, gjorde myndighetene også nettkurset Elements of AI gratis tilgjengelig for alle, på norsk.

Hvordan man velger å heve kompetansen i egen virksomhet vil variere, men en ting er sikkert: Behovet er der. Forståelse og kunnskap skaper trygghet og tillit. Det er nødvendige forutsetninger for endring og bruk av nye verktøy. Både i styrerommene, blant ledelsen og de ansatte bør man etter mitt syn vise nysgjerrighet, teste og aktivt søke kunnskap.

Samtidig som vi som virksomheter må snu oss rundt, gripe nye muligheter, og aktivt oppsøke kunnskap, trenger vi også at morgendagens ansatte kommer til, med relevant kunnskap og forståelse for teknologi og realfag. Det er behov for et kraftig løft i hele utdanningssystemet på realfags- og IKT-kompetanse. Som regjeringens egen utsynsmelding fra mars i fjor sier det så fint: «Selv om utdanningssystemet ikke kan løse alle problemer med knapphet på kompetanse, kan vi likevel sørge for et bedre samsvar mellom hva utdanningssystemet leverer, og det samfunnet har behov for».

Det går for sakte

Min opplevelse er likevel at det går for sakte. Det går for sakte i utdanningssystemet, i politikken og dessverre også i virksomhetene. Hviler vi for mye på laurbærene? Vi har hatt det godt i Norge lenge, med sikre arbeidsplasser, høy lønn, lav arbeidsledighet og gode velferdsordninger. Hvorfor skal det haste sånn da? Deler av svaret er knyttet til økonomien vår. Norge har i alle år tjent godt på råvareeksport og industrieventyr. Vår næringsstruktur er veldig sterkt knyttet til noen få enkeltnæringer, som ikke nødvendigvis har vært gjennom de største omstillingene de siste årene.

Vi står nå midt i tidenes omstilling fra en råvarebasert til en kunnskapsbasert næringsstruktur. Samtidig står norsk økonomi overfor en rekke utfordringer: Inflasjon, økende offentlige utgifter, mangel på arbeidskraft og en aldrende befolkning. Geopolitisk uro gir stor usikkerhet for det næringslivet som skal støtte oppunder velferdsstaten i årene som kommer.

Vi kan ikke vente lenger. Det haster nå. Derfor er mitt nyttårsforsett å lære mer, være mer endringsvillig. Vi må ta i bruk mulighetene ny teknologi som kunstig intelligens gir oss, raskere. Da trenger vi kunnskap og ledelse.