Norge trenger en ikke-diskriminerende energipolitikk

Det skriver Øystein E. Søreide, adm.dir. i Abelia, Gaute Haaversen-Westhassel, PR og kommunikasjonssjef i Tibber, og Jørn Skaane, adm.dir. i Lefdal Mine Datacenter.

En fersk rapport fra DNV viser at nye bedrifter med høy betalingsevne kan vinne kampen om krafta. Regjeringen svarer på varsko fra tradisjonelt næringsliv med å forskriftsfeste kriterier for tildeling av strøm. Nettselskapene skal gi etablert næringsliv forrang i tilfeller der to modne prosjekter konkurrerer om den samme kraften, om regjeringen får viljen sin. Uavhengig av betalingsevne.  

Ifølge Abelias omstillingsbarometer blinker varsellampene for Norges omstillingsevne stadig rødere. Å beskytte tradisjonelle næringer fra nye aktører med høyere betalingsevne på denne måten, er det motsatte av omstilling. Vi håper derfor regjeringen tenker grundig på om målet for politikken er å hjelpe enkeltbedrifter å omstille seg selv, eller om målet er å omstille norsk økonomi. Det er nemlig ikke samme sak.   

Vi har dessverre forberedt oss lenge på en fremtid der kampen om kraftressursene vil spisse seg til. Det bygges for lite ny kraft og effektiviseres for lite. Da blir det helt avgjørende å få på plass en metode for å prioritere basert på en objektiv og kunnskapsbasert vurdering av hvilke prosjekter som gir samfunnet mest mulig nytteverdi fra våre knappe fellesgoder. Vi må unngå at tradisjon, magefølelse og særinteresser får avgjørende innflytelse på ressursallokeringen. Samfunnet må få mest mulig ut av kraftressursene. 

Vi må derfor sikre nye næringer mulighet til å konkurrere på like vilkår. 

Norges tre viktigste fellesgoder er energi, folk og natur. Politikkens rolle er å sikre at samfunnet høster mest mulig verdi fra disse ressursene innenfor bærekraftige rammer. Vi mener dette bør ligge som premiss for all omstillingsfremmende politikk i Norge. 

Kraftressursene bør gå til prosjekter som skaper reell samfunnsnytte, fra et helhetlig perspektiv som regner inn alle eksternaliteter. Både økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige.  

Da må krafta gå til de aktørene som kan gi mest nytteverdi per energienhet. Flest mulig arbeidsplasser, høyest mulig verdiskaping, lavest mulig CO2-utslipp og minst mulig naturinngrep er gode mål for å sikre at samfunnet får mest igjen for våre felles knapphetsgoder.  

Disse kriteriene tar utgangspunkt i viktige samfunnsmål. Vi ønsker at energien brukes til å skape arbeidsplasser og levende lokalsamfunn over hele landet. Vi ønsker at ressursene bidrar til så høy verdiskaping som mulig. Og vi ønsker at klima-, natur- og materialfotavtrykket er så lavt som mulig, for å møte Norges forpliktelser i både Parisavtalen og naturavtalen. Dette bør det være mulig å få bred politisk enighet om. 

Når man gjør denne kartleggingen viser det seg at datasenternæringen kommer langt bedre ut enn sitt rykte. Datasentre skaper arbeidsplasser, slipper ikke ut CO2 under drift, og kan eksportere produktet sitt uten å være avhengig av naturspisende veier, togbaner og havner. Eksportproduktet er intelligensbaserte tjenester, som leveres gjennom lyssignaler i fiberoptiske kabler uten effektivitetstap. Dette gir en langt bedre ressursutnyttelse av kraften enn sammenlignbare bruksområder.  

I tillegg er digitalisering nøkkelen for overgang til et bærekraftig energisystem.  Gjennom bruk av avansert teknologi, smarte nettverk og dataanalyse kan vi optimalisere energisystemer, redusere energitap og effektivisere energibruk på tvers av sektorer. For eksempel gir teknologien til Tibber forbrukerne muligheten til å overvåke, automatisere og optimalisere strømmen de bruker. Dette fører til mer bevisst og effektivt forbruk, som igjen reduserer den totale etterspørselen etter energi, øker effektutnyttelsen av eksisterende strømnett og tar ned spenningstopper. Slik reduseres behovet for å bygge ut ny nettkapasitet. Det sparer natur, og husholdningene sparer nettleie.  

Regjeringen vil at Norge skal bli verdens mest digitale land innen 2030. Da må politikken vris fra å beskytte eksisterende, til å satse på nye næringer. Først da vil vi lykkes med reell omstilling, gjennom å diversifisere norsk økonomi og gi velferdsstaten flere bein å stå på i fremtiden. 

Innlegget har tidligere vært publisert i Altinget.