Må få fart på omstillingen

Det skriver fagleder for analyse i Abelia Fernanda Winger Eggen og Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole i dette innlegget i Dagens Næringsliv.

Abelias Omstillingsbarometer 2024 viser at Norge ikke har lyktes med å skape et økonomisk, klimamessig og sosialt bærekraftig næringsliv. Vår middelmådige plassering blant 22 nasjoner, og særlig etterslepet i forhold til våre nordiske naboer, er ikke bare en vekker, men en alarm som krever handling. Norge mangler de grunnleggende forutsetningene for å oppnå omstilling, og utviklingen går i feil retning. 

Norsk innovasjon står overfor betydelige utfordringer. Manglende investeringer i forskning og utvikling fra privat sektor, lav tilgang på risikokapital og begrenset gründeraktivitet er symptomer på et større problem. Vi har ikke lyktes i å skape et økosystem som fremmer innovasjon. Norges Handelshøyskoles Innovasjonsindeks viser videre at næringslivet generelt oppleves som lite innovativt og attraktivt av kunder. Sosial innovasjon, kundenes oppfatning av bedrifters positive samfunns- og klimabidrag, har en negativ utvikling fra lave verdier. 

En av Norges største utfordringer er likevel mangel på fremtidsrettet kompetanse. Sammenlignet med våre naboland har Norge en lavere andel med høyere utdanning og en bekymringsfull lav interesse for teknologi- og realfag. I tillegg sliter Norge med å tiltrekke internasjonal spisskompetanse. Dette svekker vår evne til å tilpasse oss fremtidens næringsliv. 

Kompetansemangelen bidrar også til å forklare vår lave plassering når det gjelder å ta i bruk muliggjørende teknologier, som kunstig intelligens. Norge har i tillegg en svært liten, men produktiv, IKT-næring sammenlignet med andre land. Hvordan kan vi forvente å konkurrere globalt når vi forsømmer de nødvendige ferdighetene?  

Det er symptomatisk at de mest verdifulle bedriftene på Oslo Børs er innen "sardinboksøkonomien", nemlig olje, fisk og aluminium. Råvareeksport, og forvaltningen av inntekten derifra, har gitt Norge enorme verdier og muligheter, men i dag ligger de største verdiskapingsmulighetene globalt innen teknologi og helse. Norske bedrifter tar ikke del i denne veksten. 

Norges fremtid som et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn er langt fra garantert. Tilgangen på ressurser, spesielt kompetanse, er knapp. Den uunngåelige omstillingen vil skape ubehag for deler av økonomien. For å snu den negative trenden dokumentert av Omstillingsbarometeret, må vi likevel handle. 

Konkret må vi styrke teknologi- og realfagsutdanningene og etablere et utdanningssystem som inspirerer til innovasjon og fremmer tett samarbeid med næringslivet. Byråkratiske hindringer som står i veien for å tiltrekke internasjonal ekspertise, må fjernes. Initiativer som tech-visum og en bedret opsjonsskatteordning, nå vedtatt av Stortinget, er viktige skritt i riktig retning. 

Omstillingsbarometeret viser at norske myndigheter er generøse, men bidrar ikke i stor nok grad til omstilling av næringslivet. Først og fremst, er forutsigbarhet i den økonomiske politikken avgjørende. Videre må markedssvikter som hindrer omstilling rettes opp i, gjennom blant annet målrettet bruk av offentlige anbud, økt offentlig-privat samarbeid og et skattesystem som fremmer investeringer i arbeidende kapital. Næringslivsledere må investere mer i forskning og utvikling, støtte gründerinitiativer, og være villige til å ta risiko for å skape bedrifter som ikke bare er konkurransedyktige i dag, men også rustet for fremtiden. 

Nå er tiden inne for å heve ambisjonene og handle. Middelmådighet er ikke godt nok for Norge.