En ny vei i helsepolitikken

Publisert

Tarje Bjørgum og Øystein E Søreide

Foto: Ilja C Hendel

Gitt Norges helseutgifter skulle befolkningen vår vært verdens friskeste, men den gang ei. Vi må særlig forbedre to områder: Digitalisering og ledelse.

Innlegget har stått har vært publisert i Dagens Medisin.

 iDet mangler ikke på utfordringer i helsepolitikken. Dette er også en av de sakene som engasjerer flest av oss. De fleste har personlige erfaringer, enten med eldre, foreldre eller egne helseutfordringer. Med dette som bakteppe forventer vi i Abelia et krafttak på innovasjon i helsevesenet.

Utfordringsbildet er kjent: Vi blir sykere, sykefraværet har økt de siste ti årene, færre folk jobber og bor i distriktene, og befolkningen blir eldre. Like kjent som utfordringsbildet, er også de politiske løsningene. Høyresiden snakker om at private kan gjøre jobben, og venstresiden snakker om mer penger til offentlige helsetilbud. Og slik havner vi i en ideologisk blindvei som verken oppleves som meningsfull, eller som skaffer oss flere mennesker til å gjøre oppgavene.

Jeg vil rose vår nye helseminister, Jan Christian Vestre, for at han hevet seg over partipolitiske skillelinjer for å løse krisen med ventetider. Det politiske motet trenger vi mer av i tiden som kommer. Min oppfordring til de politiske partiene er at de på samme måte klarer å heve seg over skillelinjene og samles om en storstilt implementering av personellbesparende teknologi i helsesektoren.

Uten nytenking, risikerer helsevesenet å gå opp i limingen. Det understreker regjeringens nye perspektivmelding i all tydelighet.

Vi må ta i bruk teknologi, som både frigjør arbeidskraft og forenkler oppgavene til helsepersonell. Vitalthings som monitorerer pustefrekvens, og Oivi som tidlig oppdager sykdom kan være eksempler på dette. På denne måten vil de ansatte få mer tid til å gjøre det de er gode på, nemlig ta vare på pasientene våre.

På ledelsesområdet handler den nye veien i helsepolitikken om en radikal oppgavedeling, der vi både kan effektivisere arbeidsprosesser, la andre enn leger og sykepleiere gjøre oppgaver og forenkle byråkratiske prosesser. Det er et uttalt ønske blant mange, at eldre bor lengst mulig hjemme. Dette er viktig både for den enkeltes trivsel men også fordi det er billigere enn institusjonsplass. Da handler det om mer avlastning hjemme, og enklere selvhjelp for innbyggere og pårørende.

Vi må ta modige valg nå, slik at vi letter byrden for fremtidige generasjoner. Det er ikke gitt at vi trenger titalls tusen nye leger og sykepleiere, dersom vi kan bruke dagens ressurser, og teknologi smartere. Nå er partiene i gang med sine programprosesser, og min oppfordring til alle er å tenke mer innovasjon.