Frontfag, organisasjonsgrad og AFP

Renteøkning, redusert kjøpekraft og krise i verden var temaer som ble berørt. Bedriftene er pessimister når de blir spurt om markedssituasjonen, men Abelia-bedriftene er mer positive enn de øvrige NHO-bedriftene.  

– Det forventes en lav økonomisk vekst også i år, sa sjefsøkonom Øystein Dørum da han innledet konferansen. 

Forhandlingsdirektør Jon Claudi oppsummerte lønnsoppgjøret i frontfaget med de to ordene: Penger og kompetanse. 

– Kompetansereformen kom til fordi industrien og fagarbeiderne der fryktet for jobbene sine og for kompetansen blant de ansatte. Tanken er at regjeringen skal bidra økonomisk til reformen der de ansatte kan ta etter- og videreutdanning med inntektssikringen under utdanningen, sa han. 

Steinar Holden ledet Frontfagsutvalget. Utvalget besto av partene i arbeidslivet samt en rekke eksperter. Utvalgets hovedkonklusjon er at modellen har fungert godt, men at det er iboende interessemotsetninger i lønnsdannelsen, særlig i vanskelige økonomiske tider. 

– Det inntektspolitiske samarbeidet har tjent oss over tid. Utvalget ser ikke behov for å endre frontfaget nå, sa Holden. 

Organisasjonsgrad  

– Hvordan kan vi videreutvikle og bevare det beste med lønnssystemet vårt?  
– Organisasjonsgraden i Norge er fallende. Hvordan påvirker dette modellen? 

Spørsmålene ble stilt av Abelias Kenneth Karijord til de to toppene i norsk arbeidsliv. 

– Lav organisasjonsgrad påvirker lønnsdannelsen og konkurransekraften. Da er store og sterke organisasjoner viktig. Det tjener bedriftene og det tjener Norge, svarte Ole Erik Almlid. 

– Jeg kan si meg helt enig med Ole Erik i dette. LO har aldri vært større, og det er andelen ungdom som øker, men utfordringen er at organisasjonsgraden er lavere i tjenesteytende næringer. Og jeg mener de har vel så mye for bruk oss som øvrige sektorer, svarte Peggy Hessen Følsvik. 

– Også NHO-fellesskapet vokser. Det har faktisk vokst med 40 prosent siden 2016. Abelia er et godt eksempel på det. Men det er viktig at bedriftene også knytter seg til tariffavtaler for å sikre den koordinerte lønnsdannelsen, mente Almlid. 

AFP 

– Abelia jobber hver dag for å verve nye medlemmer inn i det organiserte arbeidslivet. Vår erfaring er at det største hinderet for å få nye medlemmer er dagens AFP-ordning. Hva vil LO og NHO gjøre med dette, spurte Karijord.  

– Det er urettferdige sider ved ordningen i dag. Ordningen må reformeres og ordningen må ha legitimitet, mente Almlid. 

LO-lederen understreket at det er partene som eier ordningen:  

– Det er en hullete ordning i privat sektor samtidig som ordningen er annerledes i offentlig sektor. Jeg er sikker på at dette blir tema på årets LO-kongress. Jeg er helt sikker på at vi vil komme fram til en god ordning, sa Følsvik 

– Alle ser at det er behov for å gjøre noe, men det er svært ulike interesser her, la Almlid til. 

– Derfor kommer ikke alle til å bli fornøyd. Men vi er tjent med stor oppslutning rundt ordningen for at den skal vare over tid. Fellesforbundet er helt avgjørende, de er jo en del av frontfaget, sa Følsvik. 

– Men vi trenger ikke vente til 2026 – det vil si til neste hovedoppgjør – før vi finner en løsning på dette. Vi i NHO er klare for samtaler om dette. 

LOs leder la til at hennes organisasjon representerer bredt i både privat og offentlig sektor. Det betyr at offentlig sektor også vil ha noe de skal ha sagt. 

Ekstra arbeidsgiveravgift 

– Regjeringen har endelig varslet at man i 2025 skal fjerne høyere arbeidsgiveravgift for de ansatte som har lønn over 850 000 kroner. Vil LO jobbe opp mot de politiske myndigheter for å sikre at dette blir gjennomført? Hvorfor mener NHO det er viktig at denne avgiften blir fjernet?  

- Den økte arbeidsgiveravgiften på høyere lønninger kom som lyn fra klar himmel. Den var vi ikke begeistret for, og det har vi gitt uttrykk for, sier Følsvik 

– Avgiften burde aldri vært innført, den er en belastning for kompetansebedriftene, nå må den fjernes. Den må være borte fra 1. januar 2025, avsluttet Almlid.