Regelstyring på overtid: Usikkerhet for organisasjonslivet

Regjeringen har jobbet i to år med å etablere en regelstyrt ordning for momskompensasjon, slik de har lovet i Hurdalsplattformen. På denne måten vil organisasjonslivet være garantert full kompensasjon for sine momsutgifter.

– Men endringen kommer heller ikke i 2024. I fjor varslet regjeringen en gjennomgang av hele ordningen, som skulle på høring tidligere i år. Det har heller ikke skjedd. Det er ingen grunn til at dette skulle ta så lang tid, mener Almenning.

Bevilgningen til kompensasjon øker med 415 mill. kroner, og med dette antar regjeringen å nå full kompensasjon. – Det er bra man legger til grunn fullfinansiering, men dette er en konsekvens av at organisasjonene betaler inn mer i merverdiavgift til staten og er derfor verken uventet eller ekstraordinært, slår Almenning fast.

– I mangel på en regelstyrt ordning er det likevel en årlig usikkerhet for om full kompensasjon faktisk vil innfris. I tillegg vil en regelstyring bidra til økt likviditet i sektoren ettersom det gir grunnlag for løpende behandling.

Egenfinansiering og digital innovasjon: Ingen nyheter

For frivillig og ideell sektor er regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 for øvrig et stort gjesp.

– Maksimalt skattefradrag for gaver til organisasjonene står på stedet hvil. Det er synd – fradragsgrensen burde øke og det burde bli innført en egen og høyere grense for gaver fra næringslivet. Fradrag for gaver er god finanspolitikk, god fordelingspolitikk og god frivillighetspolitikk. Inntekter til frivilligheten gjennom skattefradrag er billig for staten, det sikrer omfordeling fra næringsliv og privatpersoner med god økonomi til sosiale formål i regi av ideelle aktører, og det stimulerer kjerneaktivitetene til mottakerne, sier Almenning.

Heller ikke på digitaliserings- eller innovasjonsfronten kommer det tiltak eller initiativer egnet til å skape begeistring. Abelia har tatt til orde for en permanent, søknadsbasert støtteordning for digitalisering for frivillige og ideelle virksomheter, som omfatter midler til investering i IKT-systemer, til innovasjon i nye digitale løsninger og tjenester, og til tiltak for kompetanseheving blant brukerne av tjenestene. Frivillige og ideelle organisasjoner har relativt liten investeringskapital til digitale løsninger og andre innovasjonsprosjekt, ettersom inntektene ofte er bundne til formål. Dette er ikke fulgt opp.

Med samme begrunnelse har Abelia bedt om at det utredes et innovasjonsfond for ideell sektor, med sikte på etablering i løpet av stortingsperioden. Et slikt fond ble omtalt i NOU 2020:13 fra Velferdstjenesteutvalget, uten at det ble tatt stilling til. Dette er ikke fulgt opp.

Andre viktige saker

• Ideelle velferdsaktører, barnevern: Se egen sak her.
• MVA-kompensasjon for bygg, anlegg og annen fast eiendom: Abelia har bedt om at det gjennomføres en utredning av hvordan dette kan innføres for alle frivillige organisasjoner, på linje med tilsvarende ordning for idrettsanlegg. Dette er ikke fulgt opp.
• Forenkling og samordning: Kultur- og likestillingsdepartementet har tatt initiativ til å opprette et tverrdepartementalt forum for den statlige frivillighetspolitikken. Felles retningslinjer for statlige tilskudd til frivillig sektor og forenkling av statlige tilskuddsordninger vil drøftes i forumet.
• Strømstøtte for frivillige organisasjoner: Ordningen utvides til å gjelde i 2024, med tilnærmet samme kriterier som for husholdninger.
• Øvrige skatter og avgifter: Ingen foreslåtte endringer knyttet til utgifter som arbeidsgivere, som grenser for lønn og honorarer, eller arbeidsgiveravgift.
• Bistand: De fleste poster på bistandsbudsjettet som går til organisasjoner i sivilsamfunnet, blir nominelt viderefør. Med krevende vilkår på valutamarkeder og økt inflasjon, betyr dette i realiteten kraftig forverring både av organisasjonenes aktivitet, men også av formålene - fattigdomsbekjempelse og utvikling.