Selge 3 prosent av gården hvert år?

Publisert

Stående mann.

Nils-Ola Widme, næringspolitisk direktør. Foto: Ilja C. Hendel

Flammende innlegg, rake pucker og tydelig forventninger preget den åpne høringen om ny næringspolitikk i regi av Venstre, Høyre, Frp og KrF i dag. Abelia var selvfølgelig til stede – med både innsikt og noen løsningsforslag.

De fire partiene, ledet an av Venstres Alfred Bjørlo, Høyres Linda Hofstad Helleland, Frps Sivert Bjørnstad og KrFs Kjell Ingolf Ropstad, og med MDG-nestleder Ingrid Liland langt fremme på tilhørerbenken, samlet en imponerende rekke gründere, vekstselskaper, økosystemaktører og næringslivsorganisasjoner til åpen høring på gründerfabrikken The Factory i Nedre Slottsgate i Oslo.

– Må være mulig å bli gründer uten å være arving 

Høyt på agendaen sto arbeidsgiveravgiften, skatt på "formue" og opsjoner, harmonisering av reguleringer, like konkurransevilkår og ideologiske skylapper var blant problemstillingene som dukket opp i de innledende rundene. 

"Vi kan gjøre Norge til verdens beste land å starte bedrift i. Vi er særlig avhengige av to typer ressurser: kompetanse og kapital," sa Lexolve-gründer Merete Nygaard i sin innledning. Hun snakket om sin egen erfaring med formuesskatt på kapitalen hun hadde hentet inn for å bygge legaltech-selskapet sitt. 

Andre, som House of Math-gründer Vibeke Fængsrud, mener debatten bør dreie seg mindre om juss og finans, og mer om hvordan vi møter og snakker om gründere. "Norge må være et land der ei jente fra Ammerud kan bygge et selskap og skape arbeidsplasser," sa hun i sitt innlegg.

Pål T. Næss fra Gelato og Mette Nygaard fra Lexolve under møtet. Foto: Abelia

– "Formuesskatt" er misvisende 

En rekke tech-entreprenører kom på banen med lignende erfaringer, og særlig mange pekte på at "formuesskatt" er et misvisende navn. 

– Vi har utsatt kapitalinnhenting for å unngå den såkalte formuesskatten, og jeg forventer at dere gjør noe med det umiddelbart når dere får makt. Verken jeg eller familien vil flytte, men vi må, om skatten består, sa Consigli-gründer Janne Aas-Jakobsen.

Entreprenørene pekte på det krevende i å gå "all in" for å bygge et selskap, for deretter å gradvis måtte selge seg ned for å kunne bli boende i Norge. En rekke representanter for økosystemet pekte på det uforståelige i å skattlegge kapitalen som skal sikre at selskapene vokser og lykkes. 

Pål T. Næss fra Gelato gikk et steg videre: "Hvis Vedum måtte selge 3% av gården sin hvert år, bare for å eie den, ville han kanskje forstå!" 

Norge må bli attraktivt for internasjonale talenter 

Kompetanse var en annen gjenganger i budskapene: både knyttet til tilfanget av tech-kompetanse i Norge, og å sette gründerselskapene i stand til å la topptalenter fra hele verden ta del i verdiutviklingen og bidra til verdiskaping og vekst i Norge. Her ble det særlig pekt på arbeidsgiveravgiften, men også på faktorer som gjør det krevende å hente de riktige talentene. 

"Mine ansatte med doktorgrad er de beste på sine universiteter, og hadde aldri vært i Norge om de ikke hadde hatt muligheten til gratis utdanning," sa Janne Aas-Jakobsen.

– Det handler om 30-tallets næringspolitikk 

"Dette handler om 30-tallets næringspolitikk. Vi må skape ny velstand i dette landet når alle andre land lykkes med energiomstillingen. For det vil skje," sa Abelias næringspolitiske direktør Nils-Ola Widme i sitt innlegg.

Han brukte bildet av norsk næringspolitikk som for ensidig fokusert på de norske nisjene: fisk, olje og metall, og for avhengige av å følge opptråkkede stier. 

– Sardinboks-økonomien har gjort oss rike. Men det er også sardinboksen som definerer politikken. Interessene er ikke nødvendigvis feil, men de tjener ikke det ufødte næringslivet. Det må vi gjøre noe med. Vi har blitt mer oljeavhengige, hvert år. Også den politikken dere var med på, bidro til mer oljeavhengighet – og det samme gjelder partene i arbeidslivet."

 

500 norske tech-entreprenører om 26 drivere 

Abelias representant viste til en fersk undersøkelse blant 500 norske tech-entreprenører som ba respondentene rangere en rekke drivere for oppstart og vekst.

"Gründere er først og fremst opptatt av kompetanse og relasjoner, i en eller annen form. Så er det mange virkemidler og byråkrati som er "nice to have", men som vurderes som lite viktig. Men den store elefanten i rommet er tilgang på kapital," sa han som innledning til skatteekspert og advokat Harald Hauge som presenterte tre konkrete skattegrep som kan tas umiddelbart.

Harald Hauges tre skatteråd til regjeringen

  1. Det aller enkleste grepet er å likestille verdien av teknologi, for eksempel programvare, med andre immaterielle verdier som eierne ikke betaler formuesskatt av. Dette kan politikerne klargjøre allerede i høst, og det vil ikke koste staten noe særlig.
  2. Neste grep må bli å slutte å formuesbeskatte penger som skal finansiere selskapets utvikling og vekst. Paradokset er at eieren kan få formuesskatt av selskapets bankinnskudd det ene året, men null fradrag eller korreksjon når pengene er investert og borte det neste året. Her trengs målrettede grep for å unngå at staten skader vekstselskapene i den mest sårbare fasen.
  3. Men ambisjonene må være høyere. Norge mangler risikokapital. Og vi trenger flere teknologidrevne vekstselskaper for å omstille landet. Formuesskatten må vris mot å skape incentiv for å få rike mennesker (og erfarne selskapsbyggere) til å investere i vekstselskaper i den mest sårbare fasen. Her må vi utvikle.