Eldre, jeg?

Publisert

Sittende mann.

Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia. Foto: Ilja C. Hendel

Alder er bare et tall, sier mange. Som 54-åring blir jeg straks karakterisert som en eldre arbeidstaker. Det føles litt uvant.

Øystein E. Søreide er spaltist for Altinget, og innlegget var først publister der.

Norsk seniorpolitisk barometer 2022 har norske ledere svart at når du har fylt 56 år, da er du en eldre arbeidstaker. Mange over 50 opplever at de bare kan glemme å søke en ny jobb, søknaden blir lagt til side, og de blir ikke innkalt på intervju til tross for at de helt klart er best kvalifisert og har aller lengst erfaring av søkerne i bunken.

Dette kalles alderisme og det er dessverre like utbredt som diskriminering på bakgrunn av kjønn, hudfarge, religion og legning.

Hvert annet år blir ledere i arbeidslivet intervjuet om holdningene sine til eldre som arbeidstagere. Den siste undersøkelsen er fra 2022, og den nye undersøkelsen er rett rundt hjørnet.

Den gode nyheten er at selv om ledere viser negative holdninger til å kalle inn seniorene på intervju, så viser de ikke like mye skepsis til dem de allerede har ansatt. På spørsmål om norske arbeidstakere over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som de under 60 år, så svarer nesten åtte av ti ledere i arbeidslivet at de er helt eller delvis enige i dette. Så min oppfordring norske ledere må være: Bruk deres daglige erfaring med dyktige ansatte på 60+ neste gang dere skal rekruttere.

Rekruttere og beholde kompetanse

Vi kjenner alle til demografien: I 2050 blir det færre til å jobbe enn i dag. Da vil hver tiende innbygger være over 80 år. I 2050 vil det være 2,28 i yrkesaktiv alder per pensjonist mot 3,81 i dag. For å opprettholde en økonomisk bærekraftig velferdsstat må alle jobbe lenger enn i dag.

I Norge er det mangel på arbeidskraft og NHOs Kompetansebarometer for 2022 viser at 70 prosent av Abelia-bedriftene har et udekket kompetansebehov. 45 prosent av bedriftene som mangler kompetanse oppgir at de har tapt kunder og markedsandeler, og nesten like mange oppgir at de har skrinlagt eller utsatt utvidelse av virksomheten sin. Da er det ganske dumt å ikke ta i bruk den kompetansen som finnes der ute bare fordi personen som søker har fylt 60 år.

Mangel på teknologikompetanse kan hemme veksten i hele økonomien. Derfor bør myndighetene gå i dialog med teknologinæringslivet for å finne ut hvordan bransjen kan gi flere som i dag står utenfor arbeidslivet, ikke minst de eldre, en ny inngang til arbeidslivet. Offentlig sektor har særdeles gode betingelser for å følge opp muligheten for livslang læring. De kan og bør gå foran når det gjelder å gi flere ansatte mulighet til å etterutdanne seg innen IKT. Digitaliseringsministeren bør ta initiativ til et målrettet IKT-kompetanseløft for offentlige ansatte 2023-25, med evaluering for utvidelse til andre departementer.

Mangfold

Det er godt dokumentert at aldersmangfoldige team – dvs. at unge og eldre som jobber sammen om å løse oppgaver – bidrar til høy produktivitet, innovasjon og utvikling. Dette handler ikke om å telle antall unge og gamle, men at man faktisk tar i bruk den unike kompetansen som ulike aldergrupper besitter. Å ha ulike mentorordninger der unge og nyansatte læres opp av de eldre og erfarne kan være en god løsning. Å overføre kompetanse de unge har til de eldre kan også oppleves nyttig.

Abelia ønsker å være organisasjonen for de fremtidsrettede arbeidsgiverne. Derfor satt vi ned et ekspertutvalg som skulle gi råd og utvikle vår forståelse for hvilke utfordringer fremtidens arbeidsliv byr på og hva det vil kreve av fremtidens arbeidsgivere. Ekspertene kom fram til åtte kjennetegn der lengre arbeidsliv er en av de åtte kjennetegnene.

Skal arbeidskraftsbehovet dekkes, må uansett virksomhetene holde på seniorene lenger. Heldigvis finnes det mange bedrifter som har skjønt dette. Flere av disse vil komme med innsikt på vår konferanse for rundt 90 HR-ledere senere i november.

Hos våpenprodusenten Nammo jobber de ansatte i gjennomsnitt halvannet år lenger enn gjennomsnittsnordmannen. Hva er det de gjør som bidrar til at de ansatte vil jobbe lenger? Bedriften jobber mye med trivsel og tilrettelegging. Alle har gode muligheter til å utvikle seg. Også seniorene får tilbud om faglig oppdatering og kurs. 

I konsulentselskapet Experis rekrutterte de en medarbeider på 70 år. Han har blitt i selskapet. Deres jakt på flinke folk foregår hele tiden, fordi behovet hos kundene er større enn man klarer å dekke. Mange av de eldste har positiv innvirkning på de yngre. Det skaper god læring og fornøyde kunder å kunne jobbe i team på tvers. Mangfold i alderssammensetning bidrar til et godt miljø, mener man i Experis.

Nødvendig rydding i regelverk

Hvordan man har det på jobben er sannsynligvis den avgjørende faktoren for eldre som skal ta valget om de skal gå av eller jobbe lenger. Det er godt dokumentert at ledelse og personalpolitikk påvirker pensjoneringsadferden både i positiv og negativ retning. «Et godt arbeidsmiljø» oppgis som en av de viktigste årsakene til å fortsette i jobb etter fylte 62 år.

På papiret kan vi alle jobbe til vi er 72 år, og det er også ønskelig for samfunnet. Men politikerne må virkelig bestemme seg: Det går ikke an å snakke varmt om å stå lenger i jobb i offentlige utredninger og i festtaler dersom regelverket ikke legger til rette for det. Du har ikke like rettigheter til sykepenger når du har fylt 67 år. Og er du i jobb og du har fylt 70 og blir syk, får du ikke sykepenger i det hele tatt. Dette må det snarest ryddes opp i. Hvis ikke blir festtalene bare fine ord uten innhold.