Viktige grep for ideell og frivillig forenkling

– En samlet gjennomgang og enklere tilskuddsforvaltning er på høy tid. I 2017 hadde 13 av 15 departement 65 ulike tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner, som regel med ulike inngangskriterium, ulike søknads- og utbetalingstidspunkt, og ulike forventninger til rapportering. I tillegg var det vel over 200 enkelttilskudd til organisasjoner og prosjekter som ikke falt inn under disse ordningene, påpeker Almenning. Han savner fortsatt tiltak for økt egenfinansiering.

– Dette er et villnis å orientere seg i. Det skaper mye merarbeid og administrasjon der ressursene heller kunne blitt brukt på sosiale aktiviteter i tråd med organisasjonenes formål, sier Almenning

Det var SV som opprinnelig fremmet representantforslaget om "en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten". SV foreslo blant annet en forbedret og samordnet tilskuddsforvaltning, et Forenklingsråd og en enhetlig definisjon av frivillige organisasjoner. Abelia deltok på den muntlige høringen i Stortinget, og innspillet kan leses her.  

Abelia pekte på noen kriterier for en forbedret tilskuddsforvaltning:

• Tilskudd bør forvaltes med objektive kriterier og armlengdes avstand. Skal sivilsamfunnet være reelt uavhengig, kan det ikke bare være visse organisasjoner og visse aktiviteter som gis støtte. Demokratiet blir påvirket av hvilke grupper som styrkes gjennom økonomisk støtte, og ordningene må treffe bredden i organisasjonslivet.
• Generelle formålskrav gir bedre og mer effektiv virksomhet enn detaljerte aktivitetskrav. Det offentlige skal ikke styre aktiviteten i organisasjonene. Det betyr mer grunnstøtte og mindre kortsiktig prosjektstøtte.
• Finansieringen må være forutsigbar og helst gis som støtte over flere år. Det vil også redusere risikoen ved ansettelser og bidra til et mer rettferdig arbeidsliv. Der det ikke er mulig, må tilskuddet kunne benyttes i et år fra utbetaling.

Samlet tilskudd og rapportering

Abelia har vært opptatt av at målet med en ny portal for statlige tilskuddsordninger skal være slik at man skal kunne søke og rapportere ett sted, og at dataene for søknader skal kunne gjenbrukes. Samtidig bør revisors attestasjon av søknader kunne samles i en attestasjon per organisasjon i stedet for hvert prosjekt.

Nylig ble portalen tilskudd.dfo.no lansert, men kun som en oversikt over statlige tilskuddsordninger.

– Det er ikke godt nok, og portalen må utvikles videre til en felles søknads- og rapporteringsportal, i tråd med prinsippet om "kun én gang", sier Almenning. – Det er Stortinget enig i, når de nå har sluttet seg til at "tilskudd.no bør kunne brukes for å søke om midler til prosjekter, drift og rapportering" – og det er veldig positivt.

Flerårige tilskudd

Under behandlingen av statsbudsjettet for 2023 ble en rekke enkelttilskudd varslet omgjort til søkbare ordninger. Dette skjedde uten at kriteriene og reglene for søknadsordningene var på plass, og skapte stor usikkerhet i prosjektene som var avhengige av finansieringen.

– Det er mange gode argumenter for å legge om fra et system med mange enkelttilskudd, til ordninger som er åpne for flere, med objektive kriterier for tilgang og like vilkår for organisasjonene i målgruppen. Men måten det gjøres på er viktig. Abelia var sterkt kritiske til omleggingen som ble behandlet i høst, fordi den ga sterkt redusert forutsigbarhet både for brukere og ansatte i viktige samfunns- og velferdstilbud. 

Abelia pekte på at ordningene i det minste måtte innrettes som flerårige tilskuddsordninger. Det stiller Stortinget seg bak når de nå har vedtatt at regjeringen må "igangsette et arbeid for å harmonisere og forenkle de mange søkbare ordningene som forvaltes av departement, direktorat og statlig sektor (…) og en tilrettelegging for at tilskudd i større grad gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd."

Behov for mer egenfinansiering

– Et viktig perspektiv i denne saken er at vi ikke kan legge opp til at sivilsamfunnet kun skal ha mer offentlig finansiering. Innretningen av offentlig støtte er viktig nok, det har blitt en større del av organisasjonenes budsjetter de siste tiårene. Men offentlige budsjetter kommer til å bli trangere fremover. Behovet for de tilbudene som frivillige organisasjoner gir, kommer derimot ikke til å bli mindre. Vi har store oppgaver å løse, og sivilsamfunnets rolle i å nå bærekraftsmålene er avgjørende. Da må noe av handlingsrommet brukes på å stimulere til andre inntekter, sier Almenning.

Han savner omtale av hvordan Stortinget kan bidra til å gjøre organisasjonslivet mindre avhengig av offentlige midler. I 2021 reduserte Stortinget ordningen for skattefradrag på gaver til frivillige organisasjoner.

I innstillingen fra familie- og kulturkomiteen på Stortinget viser Høyre, Frp og Venstre til høringsinnspillet fra Abelia og fremmer forslag om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag om skatteordninger som verdsetter og stimulerer til giverglede overfor frivillig sektor, både fra enkeltpersoner og bedrifter. Dette kan være økt skattefradrag for gaver og/eller gaveforsterkningsordninger.

– Det er veldig positivt at opposisjonspartiene på Stortinget tar fatt i denne saken. Jeg håper at også de øvrige partiene ser at skattefradragsordningen bør utvides, ikke kuttes. Skattefradrag er billigere for staten enn direkte støtte, det kan stimulere til sosialt ansvar i næringslivet og det er god fordelingspolitikk, sier Almenning.