Administrerende direktør i Abelia Øystein Eriksen Søreide. Foto: Ilja Hendel/Abelia. Foto: © Ilja C. Hendel
– En investert krone i forskning gir to kroner tilbake. Likevel velger norske bedrifter å investere stadig mindre i forskning, skriver Øystein E. Søreide.
Innlegget var først på trykk i Finansavisen.
OECD, flere evalueringer og utredninger har påpekt at Norge har et stort potensial for å få flere nye forretningsideer, bedrifter og arbeidsplasser ut av forskningen. Likevel har Norge investert minst i forskning og utvikling de siste årene av landene i Norden, målt som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP).
I 2021 utgjorde norske forsknings- og utviklingsutgifter 1,94 prosent av BNP. Sverige har fortsatt den høyeste andelen med 3,36 prosent, etterfulgt av Finland (2,98 prosent) og Danmark (2,93 prosent).
Forskning bidrar til økt konkurransekraft, innovasjonsevne og omstilling. Bedrifter og offentlige virksomheter samarbeider med forskningsinstitutter for å finne løsninger som kan skape nye, grønne og digitale forretningsmodeller, produkter og produksjonsmetoder. Forskningsinstituttene står for rundt en fjerdedel av den totale norske forskningsinnsatsen.
Forskning løser samfunnsproblemer. La meg gi noen eksempler: Forskere fra University of Melbourne, Nofima, Havforskningsinstituttet og University of Sydney utviklet nylig en ny datamodell som simulerer evolusjonsdynamikken hos lakselus.
Modellen kan bidra til å utvikle metoder for å holde lusebestanden i sjakk og begrense risikoen for resistens. Lakselus kostet oppdrettsnæringen 167 milliarder kroner i 2021.
Forskningsinstituttet Cicero gjennomførte verdens første uavhengige vurdering av en grønn obligasjon for Verdensbanken i 2008. Dette var starten på en global industri med flere internasjonale aktører som vurderer miljøaspektene ved grønne investeringer.
Ciceros aktiviteter på dette området ble så skilt ut i datterselskapet Shades of Green i 2018. Tjenesten, som foretar uavhengige vurderinger av grønne obligasjoner, og selskapet Shades of Green ble før jul solgt til et av verdens største ratingsselskaper S&P Global for 200 millioner kroner.
Da Nye Veier la ut anbudet på strekningen Kristiansand–Mandal på E39 stilte de krav om forskning og innovasjon som ville øke sikkerheten på strekningen. Resultatet ble et samarbeidsprosjekt mellom AF Gruppen og SINTEF der ny sensorteknologi avdekker om det er isdannelse på veien. Systemet kan varsle bilistene som igjen kan senke farten. Det kan også bidra til å redusere bruken av salt. Det er både driftseffektivt og klimavennlig.
Tilliten til forskning er høy blant nordmenn, men investeringene uteblir. Både næringsliv og politikere har ansvar for å få opp forskningsinnsatsen. Det lønner seg, det gir norsk konkurransekraft og det er avgjørende for å løse samfunnsproblemer. Forskning funker.