Å lede på lag med maskinene

Det sier Vegard Kolbjørnsrud. Han er førsteamanuensis ved BI og har kunstig intelligens og maskinlæring som spesialfelt. Han skal innlede på seminaret "Å lede på lag med maskinene" som er et samarbeid mellom BI og Abelia.

– Ukritisk bruk av maskinlæring kan være risikabelt. Hva vi forer systemet med er begrensningen. Vi må ha en forståelse av hvor gode data vi putter inn og eventuelle skjevheter. Forer vi maskinene med gamle data eller data som er diskriminerende, så blir resultatene deretter. Testing av resultatene og åpen debatt er viktig, sier Kolbjørnsrud.

Da vi ba ChatGPT om å skrive en artikkel om "Fordeler og ulemper ved kunstig intelligens", fikk vi en ganske smart artikkel. Den kan du lese nederst i dokumentet.

AI og jobbskaping 

– Mange frykter at jobbene deres vil bli erstattet av kunstig intelligens. Er det grunn til å frykte dette?

– Prinsippene for maskinlæring har vært kjent i tiår, men nå har vi tilgang til mer datakraft, internett og bedre algoritmer som legger grunnlaget for den revolusjonen vi nå ser. Lenge var det sånn at det ble skapt like mange jobber som de jobbene som ble automatisert. Nå ser vi at det fjernes flere jobber enn det skapes i de sektorene det automatiseres mest. Mens automatiseringen før mest rammet produksjonsarbeidere utfordrer AI nå vel så mye administrativt arbeid, ikke minst innenfor regnskap og saksbehandling. Verdiskapingen skjer i at man frigjør menneskelig kapasitet til nye og mer meningsfylte jobber.

Kolbjørnsrud er opptatt av at frykten for teknologien må erstattes av opplæring i verktøyene – det vil si etter- og videreutdanning. Det er ferdigheter som gjør folk trygge og at de ser

– Vi må ikke bruke folk til å gjøre maskinjobber. Gode arbeidsplasser er når mennesker får brukt evnene sine uten at det blir repetitivt og kjedelig. Det er langt bedre enn å beskytte folk mot automatisering lengst

– Tenk på hverdagen til en leder – hva bruker de tiden på? Jo, de bruker mer enn halvparten på å rapportere og på administrative oppgaver. Administrasjon er for det meste informasjonsbasert rutinearbeid. Det er oppgaver datamaskinene bedre på. Her ligger det både muligheter og trusler. Både ledere og medarbeidere trenger å lære digitale ferdigheter. Det utdannes ikke nok digitale hoder til å fylle behovet i norske organisasjoner. Vi må videreutvikle de vi har. Jeg er optimistisk med hensyn til fremtiden!

Fordeler og ulemper ved kunstig intelligens (AI) (Denne teksten er skrevet av Chat GPT) 

Kunstig intelligens (AI) har revolusjonert måten vi jobber og lever på. AI har potensiale til å automatisere rutineoppgaver, øke effektiviteten, redusere feil og gi oss mer tid til å fokusere på mer komplekse og kreative oppgaver. Men som med alle teknologiske fremskritt, er det også ulemper og utfordringer med AI.  

Fordeler med AI: 

1. Automatisering: En av de største fordelene med AI er automatisering av rutineoppgaver. Dette betyr at mennesker kan bruke mer tid og ressurser på mer kreative og strategiske oppgaver, mens AI håndterer de mer monotone og repeterende oppgavene.
2. Effektivitet: AI kan behandle store mengder data på kort tid og produsere nøyaktige resultater. Dette øker effektiviteten og kan føre til bedre beslutninger og høyere produktivitet.
3. Redusert feilrate: AI kan utføre oppgaver uten å gjøre menneskelige feil. Dette betyr at AI kan være mer pålitelig og nøyaktig enn mennesker i mange tilfeller.
4. Skalerbarhet: AI kan skaleres opp eller ned etter behov, noe som gjør det enkelt å tilpasse seg endringer i etterspørsel eller arbeidsbelastning.

Ulemper med AI: 

1. Jobbtap: AI kan erstatte arbeidsplasser som tidligere var utført av mennesker. Dette kan føre til jobbtap og økonomisk usikkerhet for arbeidstakere.
2. Bias: AI-systemer er bare så gode som dataene de får. Hvis datamengdene som brukes til å trene AI-systemene er partiske, kan systemene produsere partiske eller diskriminerende resultater.
3. Mangel på følelsesmessig intelligens: AI-systemer kan ikke føle empati eller forstå følelser på samme måte som mennesker kan. Dette kan føre til at AI-systemer tar upassende beslutninger eller ikke forstår menneskelige behov.
4. Manglende evne til kreativ tenking: AI-systemer er gode til å utføre spesifikke oppgaver, men de kan ikke tenke kreativt eller tenke utenfor boksen på samme måte som mennesker kan.

Konklusjon: 

AI-teknologi har potensiale til å transformere måten vi jobber og lever på. Det er mange fordeler med AI, som automatisering, effektivitet og redusert feilrate. Imidlertid er det også ulemper og utfordringer som må tas i betraktning, for eksempel jobbtap, bias og manglende evne til å forstå følelser eller tenke kreativt. Det er viktig å veie både fordeler og ulemper ved å implementere AI-teknologi og å finne en balanse som fungerer for samfunnet og arbeidstakere.