Innlegget var først på trykk i Altinget.
Krona er blitt den nye pesetaen, i hvert fall nesten. Det er trist å se hvor fjern den norske politiske debatten er, fra de store spørsmålene i vår tid. Hvor er norske partier og byråkrater, når EU utformer Norges lover om digitalisering og data? Da sitter vi på sidelinjen.
I Spania er det ikke lenger «mañana». Sannheten er at Spania har tatt kvantesprang innen digitalisering og er et foregangsland i Europa; både hva angår offentlige tjenester, digitale forretningsmodeller og digitalisering som drivkraft for vekst og nyskaping.
Dobbel omstilling
Klimautfordringen er fundamental og truer menneskehetens eksistens. Den krever både global og nasjonal omstilling til energisystemer og forretningsmodeller som er sirkulære og bærekraftige.
Vi snakker mye om omstilling i Norge også, men forståelsen for at omstillingen vi skal gjennom må være både grønn og digital for å lykkes, synes å ha kommet lenger i EU-parlamentet enn på Stortinget.
Det er mulig det var «typisk norsk å være god» under OL på Lillehammer. Nå henger vi stadig mer etter, noe vi i Abelia har dokumentert gjennom vårt årlige omstillingsbarometer.
Vi liker å tenke at vi er langt fremme innen teknologi og digitalisering. Sannheten er at andre land beveger seg raskere i digitaliseringskappløpet, både i det offentlige, blant bedriftene og i befolkningen.
Det kan virke som forståelsen for at digitalisering er avgjørende for det grønne skiftet ikke har seget inn hos norske politikere og beslutningstakere.
Spansk formannskap og Europas digitale agenda
Anledningen for min Spania-tur var et møte med andre europeiske bransjeorganisasjoner for teknologibedrifter i Madrid. Sammen med kollegene i Digital Europe fikk jeg og flere andre, gi innspill direkte til spanske embetsmenn som nå forbereder landets formannskapsperiode i EU fra 1. juli.
EUs agenda for grønn og digital omstilling («twin transition») er ikke avhengig av hvem som har formannskapet til enhver tid, men det er vesentlig at trykket holdes oppe.
Vil Spania sikre dette? Nordmenn flest har nok «avkobling» og «ferie» som viktigste assosiasjon til landet på den iberiske halvøy. Men hvordan er det med den digitale «påkoblingen»?
Det er all grunn til å tro at EUs grønne, digitale agenda vil få ytterligere kraft og fart fremover. Følgende temaer er sentrale: Cybersikkerhet og motstandskraft, kunstig intelligens (AI), digital infrastruktur, markedsreguleringer som fremmer vekst i teknologinæringslivet, strategisk autonomi og datalovgivning.
Spania har blant annet drastisk forbedret sin skattelovgivning for å støtte oppstartsmiljøet innen teknologi. De satser også aktivt for å etablere tekniske og regulatoriske sandkasser for å teste ut ny teknologi; ikke minst for å fremme innovasjon og vekst i mindre befolkede deler av landet.
De har også gjort det langt lettere for spanske teknologiselskaper å tiltrekke seg internasjonalt talent. På alle disse områdene bør vi i Norge la oss inspirere.
Sikkerhet, strategisk autonomi og kunstig intelligens
Tiden da alle heiet på globalisering og internasjonalt samarbeid er over. Russlands angrepskrig mot Ukraina har endret det meste. En stadig mer konfronterende tone mellom Kina og USA bidrar også til at vi går i retning av en tripolar verdensorden, selv om Europa og USA fortsatt vil være nære allierte.
Dette gjør at Europa må tenke beredskap og motstandskraft. Begrepet strategisk autonomi gir økt mening. Både energisystemer og verdikjeder er sårbare. Europa må og vil tenke "sjølberging". I organisasjonen Digital Europe går vi inn for en dobling av avansert chip-produksjon i Europa og en massiv satsing på å utdanne langt flere cybersikkerhetseksperter.
Dette betyr også at Europa selv må ta en sterkere posisjon på kunstig intelligens. I dag investeres det ti ganger mer på slik muliggjørende teknologi i USA enn i EU. På AI-området er Europa en spurv i tranedansen mellom USA og Kina. Norske forsknings- og forretningsmiljøer må også settes i stand til å spille en vesentlig rolle i den europeiske utviklingen. Her må regjeringen ta grep jo før jo heller. Den forrige regjeringens AI-strategi ble skrevet før vi alle fikk ChatGPT i hendene. AI-strategien trenger oppdatering; og et fornyet blikk på mulighetene for norske næringsliv.
EU jobber med ny lovgivning knyttet til bruk og deling av data. Norge deltar ikke i noe av denne politikkutviklingen fordi vi ikke er medlem av EU. Det er den dårlige nyheten. Men EUs lovgivning blir jo norsk lovgivning likevel.
