Stortingsbygningen i Oslo. Foto: T8
Vi skjønner at regjeringen hadde behov for penger da den la frem statsbudsjettet for 2023, men å øke arbeidsgiveravgiften på denne måten, uten at det er konsekvensutredet, er å skyte seg selv i foten, skriver Lise Lyngsnes Randeberg – leder i Akademikerne, Lars Olav Grøvik – president i Tekna, Nina Riibe- administrerende direktør i Econa og Øystein Eriksen Søreide – administrerende direktør i Abelia.
Regjeringen ønsker mer forskning og innovasjon i næringslivet, som er avgjørende for å skape nye arbeidsplasser. Samtidig har regjeringen innført økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 kroner. Det fører til mindre privat finansiering av forskning.
Det er viktig at mål og virkemidler går i takt. Denne regjeringen har, som tidligere regjeringer, et mål om at forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) samlet skal utgjøre tre prosent av brutto nasjonalprodukt (bnp), og at næringslivet skal betale to tredjedeler av dette.
I 2021 utgjorde andelen til forskning, utvikling og innovasjon 2,0 prosent av bnp, en økning fra 1,7 prosent i 2010. Veksten har dels vært drevet av økte bevilgninger over statsbudsjettet og dels har næringslivet bidratt med en jevn vekst. Men det har ikke gått fort nok.
Regjeringen starter derfor nå et strategiarbeid for mer FoUI i næringslivet. I forbindelse med dette har Norges forskningsråd fått utarbeidet en rapport av Nifu og Oslo Economics som har kartlagt dagens situasjon, vurdert barrierer og mulige tiltak for økt privat finansiering av FoUI.
En tydelig anbefaling i rapporten er at den ekstra arbeidsgiveravgiften bør fjernes for å gjøre høyt kvalifisert arbeidskraft i Norge mer konkurransedyktige.
Rådet for finanspolitikk, Finansdepartementets eget rådgivende utvalg, var også kritiske til den ekstra avgiften i sin uttalelse i februar.
Avgiften øker kostnaden ved bruk av høykvalifisert arbeidskraft i Norge, noe som gjør det mindre attraktivt å investere i FoUI-intensiv virksomhet i Norge, sammenlignet med andre land og alternative investeringer. Den reduserer verdien av å investere i folk, og straffer en investering i eksempelvis doktorgrad, som gjør at man får en høyere inntekt i færre arbeidsår, fremfor normal inntekt i flere arbeidsår. Og den øker usikkerheten knyttet til investeringer i Norge, både for norske og utenlandske investorer.
Dette merker både Abelias medlemsbedrifter og medlemmene i Tekna, Econa og andre foreninger i Akademikerne på kroppen.
Vi skjønner at regjeringen hadde behov for penger da den la frem statsbudsjettet for 2023, men å øke arbeidsgiveravgiften på denne måten, uten at det er konsekvensutredet, er å skyte seg selv i foten. Det går utover den langsiktige verdiskapingen, som vi er så avhengige av, og det blir svært rotete.
Skatteendringer må være grundig vurdert før de vedtas. Denne skatten tok alle på sengen, og det er ikke en god politisk prosess.
Regjeringen må derfor allerede i revidert statsbudsjett tydelig signalisere at den ekstra arbeidsgiveravgiften skal fases ut fra og med budsjettåret 2024. Det er viktig for bedriftenes forutsigbarhet, økt verdiskaping og mer forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet.
