Risikokapital gir mest innovasjon

Publisert

En dame og en mann står foran en skjerm klare til å presentere.

Margrethe Eide Madsen og Kristian Hjelm-Hansen ved Handelshøyskolen i Bergen har gjort spennende funn i sin masteroppgave.

Hva gir mest innovasjon? Er det offentlige tilskudd eller venturekapital? Dette satt masterstudentene Margrethe Eide Madsen og Kristian Hjelm-Hansen ved Handelshøyskolen i Bergen seg fore å finne ut av. Oppgaven deres ble skrevet i samarbeid med Abelia.

Hensikten med oppgaven var å se om det var noen forskjell mellom Norge og Sverige, og innvilgede patenter er brukt som mål på innovasjonsevne i landene.  

– Ventureinvesteringer bidrar til å øke innovasjonstakten i både Norge og Sverige. Funnene våre indikerer at offentlige innovasjonstilskudd kan påvirke innovasjonsaktiviteten negativt, sier Eide Madsen og Hjelm-Hansen. 

– Ventureinvesteringer virker å ha en effekt på innovasjonstakten i selskapene. Dette har antageligvis en sammenheng med at investorene tar større personlig risiko, og derfor bidrar med kompetanse inn i selskapene for å manøvrere i sin bransje. Seleksjonen av selskapene er også streng. Måten venturekapital bidrar med kompetanse og kapital gir større insentiver til bedriften å drive innovasjon, sier de to. 

– Funnene indikerer samtidig en negativ innovasjonssammenheng der man mottar offentlige tilskudd. Var det overraskende? 

-Her er det først og fremst større behov for mer kunnskap, men det er verdt å dykke ned i disse tallene ettersom beregninger tilsier at vi bruker ca. 13 milliarder kroner i et normalår på kontantoverføringer til forsknings- og utviklingsformål, sier Eide Madsen og Hjelm-Hansen. 

Regjeringen har iverksatt en gjennomgang av virkemiddelapparatet som blant annet skal se på om dagens fordeling av midler er effektiv og at midlene treffer der de skal. 

Interessante funn 

– Den usikre økonomiske situasjonen gjør behovet for tilgjengelig kapital for de innovative oppstartsselskapene viktigere. I usikre tider vil ofte private investorer ta mindre risiko. Dette kan være svært ødeleggende for Norges evne til å skape nye arbeidsplasser i nye næringer, sier administrerende direktør i Abelia Øystein E. Søreide.  

– Oppgaven viser at det gir faglig belegg for å styrke de offentlige kapitalvirkemidlene som Nysnø og Investinor. Undersøkelser viser at det norske miljøet for aktive eiere vokser, men at markedet er lite relativt til land vi vil sammenligne oss med. De offentlige fondene bør få et større albuerom, og dette vil være et viktig grep for å stimulere til mer risikovillig kapital til norske oppstarts- og vekstselskaper, sier Søreide. 

Sverige har over lenger tid scoret høyere enn Norge på en rekke parametere som måler et lands omstillingsevne. Abelias omstillingsbarometer viser for eksempel at svenskene investerer langt mer i FoU sammenlignet med Norge. Svenskene scorer også høyt på parametere som handler om teknologiutvikling, slik som størrelse på IT-sektor og spisskompetanse på teknologi og digitalisering.

Les masteroppgaven til Margrethe og Kristian.