Nils-Ola Widme, Næringspolitisk direktør. Foto: Ilja C. Hendel
Debatten kommer til å fortsette inntil formuesskatten enten blir borte eller får noen tilpasninger, skriver næringspolitisk direktør Nils-Ola Widme.
Innlegget var først ute i Shifter.
Etter Merete Nygaards utspill om behovet for å tappe sparekontoen for å betale formuesskatt, har Karl Munthe-Kaas kastet seg på og sagt at formuesskatten ikke er skadelig.
Dette er gründerverdenens versjon av Norges nasjonale debatt om formuesskatt.
I det ene ekkokammeret sitter samfunnsøkonomene, og de som tenker som dem, og sier at landet taper ikke, bare eierne. Og de er rike, så det må de tåle. Karl er her.
I det andre ekkokammeret sitter siviløkonomene, og de som tenker som dem, og sier at når eierne taper, så taper også samfunnet. Merete er her.
For politikk-nerder som meg, har dette en viss interesse. Kan de begge ha rett? Finnes det en svikt i fagmetodene her, som gjør at debatten kan pågå år etter år uten at en eller annen rekker opp hånda og peker på feilen de er blinde for på Blindern?
Ikke vet jeg. Men det jeg vet, er at debatten kommer til å fortsette inntil skatten enten blir borte eller får noen tilpasninger.
Det vi i Abelia forsøker å få skattepolitikerne med på, er en liten justering, som kunne forsøke å skjerme tilfeller som Lexolve: Selskaper med lang ‘runway’. Men med verdsetting som hopper opp og ned som bølgene offshore.
Hele ideen får samfunnsøkonomene til å vri seg i smerte, for enhver særordning for enhver næring (bortsett fra de særordningene de selv har akseptert) er en systemtrussel. Ideene til hvordan dette kunne skje, er flere. Men for å sikre at ikke de med definisjonsmakt skal få skyte ideene ned før utviklingsjobben er gjort, vil jeg her la være å nevne dem. Kommentarfeltene under Meretes innlegg på LinkedIn gir en fin oversikt.
Det som må skje nå, er at det skattepolitiske momentet må omsettes. Fra ord, utspill, engasjement og debatt. Til faktisk politikk. Til utredninger. Fagdebatt om alternativer, fordeler og ulemper. Modning og refleksjon. Og så vedtak og ikrafttredelse. Revisorer og advokater som setter seg inn i detaljene. Og så får vi kanskje litt mer kapital til vekstselskapene.
Muligens kjedelig for dynamiske startup’ere, men jobben må gjøres. I komiterommene på Stortinget. I korridorene i G-blokka i regjeringskvartalet. Målrettet, og med bidrag fra gründere og virksomheter som er avgjørende for innovasjon om omstilling.
Aller viktigst – vi må gjøre jobben sammen.
