Nils-Ola Widme, næringspolitisk direktør. Foto: Ilja C. Hendel
Etter liberaliseringen av drosjenæringen i 2020, har vi fått billigere og bedre løsninger for kundene, særlig i de store byene. Nye forretningsmodeller, raskere bruk av moderne teknologi, bedre og rimeligere mobilitet, er det som trengs for at vi får det beste ut av ny teknologi.
Abeliamedlemmer som Uber, Bolt, Yango, Cabonline, Ridel og Viggo er blant de nye formidlerne av drosjetransport.
I dag legger Drosjeutvalget fram sin innstilling. Drosjeutvalget ble oppnevnt 11. mai 2022 for å foreta en helhetlig gjennomgang av drosjebransjen, og utarbeide forslag til regulering på området. Næringspolitisk direktør i Abelia Nils-Ola Widme har sittet i Drosjeutvalget som har vært ledet av Hans Petter Graver.
– Drosjetilbudet har blitt mye bedre og prisene har gått ned, når man forhåndsbestiller tur i en app. Det er bra. Praiing på gata har derimot blitt dyrere, som mediene har skrevet mye om, sier Widme.
–Tilbud og valgmuligheter har blitt bedre i de store byene, men vi ser indikasjoner på et svekket tilbud til funksjonshemmede og andre utsatte grupper, og i enkelte distrikter. Dette vil utvalget behandle i full bredde i neste utredning, sier Widme.
Tidligere var drosjenæringen sterk regulert, med begrensning av antall løyver, løyvedistrikter med driveplikt for løyvehavere og plikt til å være tilknyttet en drosjesentral. Regjeringen Solberg gjennomførte en omfattende drosjereform i 2020. Dette førte til en sterk vekst i antall løyver, men det førte ikke til en like sterk vekst i antall drosjer. Samtidig var løyvene ulikt fordelt geografisk: Færre løyver i Distrikts-Norge de siste ti årene og sterk økning i antall løyver i Oslo, Rogaland og Trøndelag. Etter frislippet i næringen har myndighetene fått svekket oversikt over tilbudet av drosjetjenester. Det ble også svakere kontroll etter at sentraltilknytningsplikten bortfalt.
Hurdalsplattformen understreker behovet for et tilfredsstillende drosjetilbud i hele landet, med særlig vekt på å sikre tilbudet i distriktet, for sårbare grupper som er særlig avhengig av drosjetransport, herunder funksjonshemmede, skoleskyss og pasienttransport. Det ble også lagt vekt på en effektiv bruk av samfunnets ressurser, hvit økonomi i drosjenæringen samt ryddige arbeidsforhold i næringen. Utvalgets vurderinger og forslag skjer på bakgrunn av disse hensynene. Dette er bakgrunnen for drosjeutvalgets arbeid.
Utvalgets forslag om endrede krav til drosjeløyve og sentraltilknytningsplikt
Som følge av bestilling fra Stortinget i fjor høst, har utvalget delt sitt arbeid i to NOUer, hvorav den første kommer nå.
– Utvalget foreslår å endre bestemmelsen om løyveplikt slik at ikke-kommersiell virksomhet ikke lenger trenger løyve. Dette er en viktig forenkling for Abeliamedlemmer som Røde Kors, eller idrettslag og foreninger som organiserer transport som ledd i sitt frivillige arbeid, sier Widme.
Utvalgets viktigste forslag er å innføre krav om at alle drosjer må være knyttet til en drosjesentral. Sentraltilknytningsplikten er utformet for å sikre hvit økonomi og ryddige arbeidsforhold, men på en så enkel måte som mulig, sier Widme.
Sentralene skal også bidra til å sikre godt tilbud til passasjerer med funksjonsnedsettelse, gjennom å sikre at drosjene respekterer diskrimineringsloven og at sentralene må sikre en tilstrekkelig tilbud av rullestoltilpassede drosjer, her har utvalget fulgt opp innspill fra blant annet Abeliamedlemmet Norges Blindeforbund, og vi kommer som som nevnt med en grundigere analyse av drosjetilbudet for ulike grupper med særlige behov i neste runde, sier Widme.
– Utvalgets forslag sikrer at App-formidlere enten kan bli sentraler, eller fortsette som før, men med drosjene knyttet til en annen sentral. Dette er et viktig grep for Abelia. Nå beholder vi effektive formidlere gjennom apper, men vi sikrer samtidig at drosjeeierne betaler den skatten de skal, sier Widme.
Sentralen plikter å ha oversikt over løyvehavere som er tilknyttet sentralen samt en oversikt over sjåfører som er ansatt hos løyvehaver. Sentralene skal sikre at en tilstrekkelig del av drosjene er tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne. Sentralene skal sikre at løyvehaver har forsikring, godkjent taksameter og at løyvehaver registrerer all betaling i taksameter. Sentralen skal sikre at løyvehaver har arbeidsavtaler som overholder krav i lov og tariffavtale.
– Reglene er utformet slik at vi har grunn til å tro at forslaget ligger innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen. Når det er sagt, kan spørsmålet om nye drosjereguleringens forhold til EØS-avtalen og andre grunnleggende rettsnormer først besvares når helheten i de nye reglene er på plass. For eksempel vil innføring av lovfestede krav om at bestilling gjennom app må kobles til taksameter, slik et mindretall har foreslått, enten bety at man innfører en økonomisk beskyttelse for den etablerte taxinæringen, eller man må pålegge taksameterprodusentene å åpne taksametrene for alle app-løsninger på like vilkår, sier Widme.
