Når de sykeste av alle jobber i helse

Publisert

Bilde av Tarje Bjørgum og Øystein E. Søreide

Måten vi produserer omsorgstjenester på ikke er bærekraftig verken for den enkelte, for helsearbeiderne eller for samfunnsøkonomien, skriver leder for helse og bærekraft i Abelia Tarje Bjørgum og administrerende direktør i Abelia Øystein E. Søreide i Altinget. Foto: Foto: Ilja C Hendel

Presset i førstelinjen knekker selv den mest robuste helsearbeider. Hjemmetjenesten i kommunene har nå det høyeste sykefraværet av alle yrkesgrupper i landet. Omsorgskrisen er reell. Noe må gjøres.

Det skriver administrerende direktør i Abelia Øystein E Søreide og fagleder for bærekraft og helse i Abelia Tarje Bjørgum i Altinget.

Debatten er likevel ikke ny, men er en lenge varslet krise. Det er nå mer enn ti år siden Hagen-utvalget la frem rapporten Innovasjon i omsorg. Den viste i klartekst at måten vi produserer omsorgstjenester på ikke er bærekraftig verken for den enkelte, for helsearbeiderne eller for samfunnsøkonomien.  

Nå kommer straks en ny rapport på bordet. Den 2. februar legger Helsepersonellkommisjonen frem anbefalinger for hvordan Norge skal utdanne og beholde helsepersonell i årene som kommer.

Svaret på problemet er likevel ikke å bare utdanne og ansette flere folk. Antall ansatte i helsetjenesten er allerede tredoblet fra 1970 til i dag. Norge er det OECD-landet med høyest andel av arbeidsstyrken ansatt i helsesektoren. Fortsetter vi langs samme sporet, må snart hver tredje innbygger jobbe med omsorg. Det vil uansett ikke finnes nok leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere til å ta unna.

Den første innsikten vi bør ta med oss, er den som Hagen-utvalget slo fast: Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn det vi gjør i dag. Vi må tørre å utfordre tenkningen om hvordan omsorg ytes og leveres.    

Dernest må vi dykke dypere inn i kjernen av problemet. Det at folk lever lenger er jo bra. Men den virkelige store innovasjonsutfordringen ligger i å bedre omsorgen inn mot de svakeste og de mest pleietrengende blant oss. Det er i denne gruppen de menneskelige kostnadene er særlig store, men det er også her samfunnskostnadene er størst. Utfordringsbildet for denne gruppen kan grovt sett deles i tre: Økende sannsynlighet for fall, kognitiv svikt og ensomhet.

Klarer vi å adressere disse kjerneutfordringene, bidrar vi til tryggere liv og bedre livskvalitet. Frivilligheten kan ta på seg nye oppgaver. Vi kan organisere annerledes i tjenesten. Men dette er også områder der innovasjon og teknologi kan bidra til å frigjøre tid for allerede pressede helsearbeidere. Det finnes det mange gode eksempler på.

I Abelia har vi slike problemløsere som medlemmer. Helsetechselskapet Sensio forebygger og varsler når den eldre er i ferd med falle stygt ved hjelp av sensorer. Selskapet Motitech har en løsning som motiverer pleietrengende til økt mosjon og samtidig styrker deres kognitive evner. NoIsolation har med sin spesialtilpassede kommunikasjonsløsning Komp redusert ensomhet blant svært mange eldre.

Dette er også eksempler på norske vekstselskaper på full fart ut i verden. Evner vi å målrette innovasjonsinnsatsen, kan vi sammen bidra til å friskmelde både helsearbeidere, Norges største sektor og å gi håp for en trygg omsorg når vi snart skal bli over hundre år alle sammen.