Birgit Abrahamsen og Jo Eikeland Roald. Foto: Abelia/Ilja C. Hendel
Er de store nedbemanningene i store amerikanske IT-selskaper et signal om at vi bør vente det samme i Norge? Det korte svaret er nei, skriver Birgit Abrahamsen og Jo Eikeland Roald.
Til tross for at store selskaper som Schibsted, Telenor og Telia nylig har varslet kutt i arbeidsstokken, er det lite som tyder på at vi nærmer oss «amerikanske tilstander». Det er to strukturelle årsaker til dette.
Norske private og offentlige virksomheter skriker etter IKT-kompetanse. Vi utdanner for få, vi gjør det for vanskelig å veksle mellom yrkesrettet og akademisk utdanning, vi forsker for lite på IKT, og vi lar fortsatt enkeltsektorer absorbere alt for mange av IT-folkene som trengs for å drive gjennom endring i alle andre bransjer. Når store selskaper effektiviserer egen virksomhet, er det i liten grad IT-folkene som må gå.
Disse børsnoterte tech-selskapene er nødt til å demonstrere egen evne til å effektivisere organisasjonene sine når flere rutineoppgaver kan løses digitalt. Det betyr mindre administrasjon, færre mellomledere og slankere organisasjoner. At våre største teknologiselskaper frigjør arbeidskraft og kompetanse som er sårt tiltrengt i andre deler av samfunnet, er en stor styrke.
Det gir oss dynamikk og fleksibilitet i økonomien, og betyr at arbeidskraften flyter dit den gjør størst nytte for seg. Vårt arbeidsliv er innrettet med regler og overenskomster som kan oppfattes som hindre, men som i realiteten bidrar til å disiplinere både arbeidsgivere og arbeidstakere. Historiene om deaktivering av e-postkontoer klokken tre om natten og henvisning av sparkede ansatte til generiske nettsider med informasjon, er fremmede for de aller fleste av oss.
Det er ikke mulig for arbeidsgivere å gripe til å kutte tusenvis av ansatte for å kutte kostnader og vise positive resultater på kort sikt. Konsekvensen av dette er at bedriftene i stedet må jobbe for å bli mest mulig effektive, videreutvikle egne ansatte og med jevne mellomrom gjennomføre nedbemanninger. Over de siste 20 årene har tusenvis av mennesker sluttet i de store norske teknologiselskapene, og annonseringene i dette kvartalet er ikke særlig annerledes enn det vi har sett hvert eneste år siden årtusenskiftet.
I samme periode har disse bedriftene skapt enorme verdier, skapt grunnlag for nye oppstarts- og vekstselskaper og forsynt det norske arbeidsmarkedet med høykompetente, motiverte og erfarne ledere og medarbeidere.
Betyr det at ansatte i IKT-virksomheter kan lene seg tilbake? Nei. For det er ingen garanti mot å bli irrelevant bare fordi man jobber innen teknologinæringslivet. Bedrifter må forholde seg til en mer krevende sikkerhetspolitisk og makroøkonomisk situasjon, økende renter og inflasjon. Det beste vi som arbeidstakere kan gjøre er å ha tydelige planer for hvordan vi ønsker å utvikle vår egen kompetanse og ferdigheter, og gripe mulighetene som finnes til å gjøre dette. Bedrifter har også et ansvar for å se hvordan dagens medarbeidere kan utvikles, særlig innen IKT-relaterte fagfelt – og å investere i sine ansatte.
Norge har et formidabelt utgangspunkt for å være en omstillingsdyktig økonomi, men vi har over tid underinvestert i forutsetningene for vår egen omstillingsevne. Det ser vi tydelig fra Abelias omstillingsbarometer . Det er ikke overskudd av folk eller kompetanse som er utfordringen, men det motsatte. Teknologinæringslivets vekstplan for Norge, som vi leverte til næringsministeren i forrige uke, er et svar på hva som må til nå for å sikre at den norske modellen både står seg og styrker seg for fremtiden.
Om du jobber i teknologinæringslivet og er bekymret for fremtiden bør du gjøre to ting: legg din egen kompetanseplan, og meld deg inn i en fagforening.
